28.09 To gyldne frøkner på trening

Vi er et par treningskompiser som i de siste ukene har hatt rette linjer og firkanten som tema. Denne firkanten har vi flytta litt rundt på jordene, og i dag lagde vi oss et terrengskifte med buskas/steingjerde midt i firkanten, sånn at hundene måtte forsere dette.

Petra klarer seg sakte, men sikkert litt bedre for hver sånn trening. Utfordringen er altså at hun kan finne på å stikke avgårde. Men, selv om hun stikker er hun atskillig enklere å hanke inn enn tidligere. Det blir mindre og mindre drama av sånne episoder.

I dag var hun for det aller meste løs, og klarte for det aller meste å holde seg i skinnet, dvs ved foten min. Vi gikk mye fot i dag og det klarer hun faktisk ganske greit, selv om det selvsagt ikke er perfekt.

Og utsendingene, jo de gikk fint. Men, vi fikk også dytta litt på grenser og fant ut enkelte ting som var vanskelig.

Vi begynte altså med å gå ut firkanten og sendte hundene tilbake til samtlige hjørner i neste omgang. Så fikk de sitte og se på at treningskompisen la ut i alle hjørnene og også skjøt med startpistol i bakken.

I neste runde sendte vi til litt forskjellige hjørner fra samme stamplass før vi skifta sted. Jeg fikk blant annet prøvd meg på å sende Petra diagonalt i firkanten, langsmed terrengskiftet i midten - uten at vi hadde gått opp spor. Ble kjempefornøyd med at det funka så bra.

Vi prøvde oss også på å sende hunden på en markering ved en pinne. I neste runde ble det kasta, hunden ble snudd vekk, og medhjelper tok vekk dummy, Så var det fremmadsending og stopp og så gå inntil og vinkle til siden. Ifm denne type øvelse fant vi ut noe interessant. Når vi la på skudd ifm dette, viste det seg både for Petra og Indi at det ble vesentlig vanskeligere å slippe området. Altså - de kunne klare å stoppe, men når vi skulle vinkle til siden ville de helst lete videre der de var.

Nøtta framover er å få de til å fatte sammenhengen - etter stoppsignal kommer en ny beskjed, og denne nye beskjeden må du høre på, ikke bare fortsette med det du holdt på med FØR stoppsignalet. Artig med sånne oppdagelser.

Hundene fikk også prøvd seg på dobbeltoppgave. Markering til siden for linja, så sende på en stolpe og til slutt hente markeringen. Dette var ikke noe problem for Petra, altså - hun gjorde ingen tegn til knalling. Det går altså rett og slett bedre og bedre med dette med å la være å knalle.

Helt til slutt ble det apportering av and. Var kjempefornøyd med den siste til Petra. Riktignok brukte hun litt tid på opptaket, men hun hadde perfekt grep og bar den fint helt til hun stempla den i hånd.

I det hele tatt hadde vi en super treningsøkt og jeg er veldig fornøyd med intens lille gul, som faktisk begynner å bli håndterbar!