12.09 Enda en andrepremie

Ja, jeg VET at andrepremie i EK er en god premiering. Jeg vet også at det på dagens prøve på Næra kun var én førstpremie blant de 19 startende hundene. Så, de få av oss som fikk andrepremie, og altså verken tredjepremie eller null, gjorde en bra innsats.

MEN, grunnen til at Carmen og jeg for fjerde gang «bare» får en andrepremie er så kjip. Det er denne uroen rundt fot.

Og når jeg skriver om uro rundt fot på FB, så kommer det gjerne tips til hvordan få til å gå bedre fot med hunden. Og bevares, det er ikke alltid fotgåingen med Carmen er bra nok heller (det var den heller ikke i dag). I den grad det er problem under bevegelse er det de små forflytningene, type bytte plass på linja. MEN liekvel, - det er ikke fot under bevegelse som er det største, og stadig tilbakevendende problemet. Nei, det er å sitte pent ved fot når det ikke skjer noe, altså i passivitet, som er det aller vanskeligste for Carmen. Det er faktisk ofte bedre når det skytes og kastes, for da blir hun opptatt med å konsentrere seg.

Verre er det når en annen hund er sendt ut og det tar mange minutter før den andre hundens oppgave er løst. Og vi bare skal stå stille og vente. Som regel kommer det ikke lyd i sånne situasjoner, og ikke fremstår hun som stressa heller. Hun virker ofte tvert imot umotivert, ukonsentrert og likegyldig til hele prøva. I verste fall har jeg opplevd at hun har lagt seg ned og rulla seg ved bena mine.

Det gjorde hun ikke i dag. Og hun hadde heller ikke sine to «slagere». Den ene slageren er å riste seg en «million» ganger etter å ha vært i vann. Akkurat dette har jeg øvd iherdig på i månedsvis, så det har jeg klart å lære henne - altså at det maks er lov å riste seg noen få ganger. Den andre slageren er å snappe etter insekter. - og det var jo det som var den største utfordringen for et par uker siden. I dag var det nærmest knapt et insekt å se.

Hva andre muligheter finnes - jo snuse på et «kjempeinteressant» strå på bakken, spise et tyttebær, bli opptatt av dommeren (særlig når dommeren tar fram en kvikklunsj og spiser på linja) eller en av de ekvipasjene. Og denne type ting var det altså mange av idag.

Likevel, hun var bedre enn på lenge. Og jeg, som altså vet HVOR fryktelig urolig hun kan være, syntes vel at hun ikke var så verst i dag. Helt til dommeren skal oppsummere, og jeg innser at denne elitehunden min slett ikke oppfører seg sånn en må forvente av en elitehund på linja.

Dagens oppgaver klarte vi ganske bra. Det starta med walk up, og hver hund fikk to dummyer. Den første Carmen henta virka hun litt nølende og treg på. Men, den neste var veldig bra.

Så fortsatte vi til en drive. På slutten av driven i skogen på andre siden av myra ble det kasta markeringer PÅ myra i forkant. Carmen var en av de få hundene som raskt henta markeringen uten å behøve hjelp. På feltet henta hun greit tre stk, men også på én av dem ble hun stående og nøle. Akkurat som hun falt i staver på hva hun egentlig gjorde der ute.

Deretter var det en dirigering over vann. Også på denne oppgaven utmerka Carmen seg ved å gjøre det bra. Bare to kommandoer så var hun helt over vannet.

Videre fulgte en dobbeltmarkering - én i tett siv og en på åpent vann. Her imponernte også Carmen med å være en super markør.

Avslutningsvis en dirigering på land, som hun løste flott.

Sammenfattende kritikk: “En hund som i dag viser solide retrieveregenskaper gjennom hele prøven. Dessverre viser hunden uro rundt fører både den aktive og passive delen av prøven, og dette fastsetter premiegraden." 

Ja, ja, det er bare å bryte i hop og komme tilbake....