14.09 Stressmestring

Vi var to stk som hadde bestemt oss for å trene på stress-mestring i dag. Målet var å få fram det som er problemet på prøver, for så å korrigere det på trening. For meg var altså temaet Carmen og uro rundt fot.

Men, først rakk jeg en liten tur med Petra på jordet, så hun fikk løpt litt før hun skulle vente i bilen. Litt apportering ble det også tid til. Jeg holdt meg i kanten av jordet og trente på at hun skulle klare å gå «ut», altså snu seg rundt, selv om jeg kasta en til siden etter å ha smøget ut en i buskene bak henne.

Så, altså tid for trening med Carmen. Jeg har grubla mye etter helga. Tenkt på denne uroen rundt fot. Sånn jeg ser det er det to muligheter. Enten synes Carmen det er kjedelig, rett og slett, så hun mister fokus under jaktprøven. Synes nok jeg ser at hun er mer tent når det er snakk om vilt enn dummyer.

Eller så er denne uroen/konsentrasjonsmangelen en form for overslagshandling for å håndtere stress. Jeg tillater jo ikke at hun piper og har korrigert det mye på trening, så da kan det hende stresset har funnet en annen kanal ut.

Hvis hun synes det er kjedelig vet jeg ikke helt hva annet jeg kan gjøre enn å ta henne med på andre prøveformer - EK i Sverige der det er vilt, evt forsøke oss på A-prøve. Hvis det er en stress-reaksjon, tenker jeg at jeg kan prøve å få fram mer stress på trening, for så å utsette henne for fristelser rundt fot. Og så korrigere henne hvis hun faller for fristelsen.

Vi hadde med startpistol, gikk på linje, kasta tennisballer og hårdummyer og prøvde å få fram intensitet hos hundene. Carmen ble kjapt høy av tennisballer og skudd. Så, stod vi helt stille på linje og jeg kasta kjapt ut diverse tennisballer like foran Carmen. Ganske riktig kasta hun seg fram i et knallforsøk, og jeg fikk inn en kraftig korrigering riktig tima.

Det som skjedde etterpå var ganske interessant. Hun gikk nemlig veldig mye bedre fot enn før korrigeringen. Og i kast-situasjoner var hun veldig flink til ikke å ta så mye som et skritt framover fra fot. Jeg så på hele kroppsholdningen hennes og hvor mye hun fulgte med på meg, at nå jobba hun 100% for meg.

Senere gjentok jeg dette med å kaste ut diverse baller og hårdummyer rett foran henne og hun gjorde ikke mine til å ville ta dem.

Tenker på et poeng oppdretteren min fortalte om Carmens mor og stoppsignal. At hunden var såpass myk at hun måtte skyhøyt opp i jaktlyst før det gikk an å korrigere henne uten at hun gikk i kjelleren. Hadde virkelig en sånn følelse på trening i dag - at korrigeringen funka uten at Carmen ble demotivert av det. Hun bare ble mer oppmerksom på meg.

Fått på plass en brikke i puslespillet om Carmens uro rundt fot - veldig fornøyd!

Det begynte å mørkne da jeg sa farvel til treningskompisen, putta Carmen i bilen og tok med Petra, et par dummyer og en kanin. Det kjempedigre jordet i nærheten er nå treska, så vi gikk ut på det. Petra hadde en av disse vanvittige fot-gåingsseansene sine, hvor hun holder seg helt på riktig sted, men galopperer ved fot, sånn at det ser ut som hun holder på å knalle hele tiden.

Vel, vi gikk fot bort til en av øyene ute på jordet, og jeg smøg ut en dummy. Gikk litt unna, Petra fikk sitt og bli, og jeg gikk tilbake og la diskret ut en til. Fikk sendt henne et par ganger med økende avstand. Ingenting å si på motivasjon eller tempo. Også bra opptak og avlevering.

Vi gikk videre til skogkanten hvor hun fikk apportere kaninen én gang. Bra avlevering.