19.09 EK Sokna - en skikkelig null

Ja, idag «slapp» jeg å bekymre meg så mye for uro rundt fot med Carmen, for prøven var igrunn katastrofe fra begynnelse til slutt. Altså, hun var jo urolig i tillegg, spiste blåbær og gress, men resultatet fikk jo uansett ikke blitt verre en null...

Det var kort sagt mye tett terreng, vanskelig og veldig vått og ulendt underlag. Vanskelig å se hunden i skogen og det hele starta dårlig, veldig dårlig. To og to ekvipasjer inn. Carmen var hund nummer 1, så bittelitt kan vi vel skylde på at vi ikke hadde fått observert noen av «fellene» på forhånd, men tror uansett ikke at det hadde gått så veldig mye bedre om jeg hadde fått lagt en plan.

Det begynte med to skudd og ett kast på andre siden av bekken, et stykke inn i skogen. Så ble det skutt tre ganger og kasta en markering i bekken. Dummyen for avgårde i vill fart med den kraftige vannføringen. Her fikk fører lov å følge etter hunden langs bredden. Poenget var at en måtte være veldig klar og lynrask. Jeg var altfor treg og mista kjapt dummyen av syne. Carmen forserte bekken og over til den andre siden. Så tilbake til min side. Sånn fortsatte hun i sikk-sakk bortover og skjønte overhode ikke at dummyen var i vannet. Til slutt kom vi så langt ut at bekken rant ut i tjernet og der var det lagt et søk. Så hun fant en dummy, men det var jo feil dummy...

Da det ble Carmens tur til å hente markeringen på andre siden av bekken, var jeg til lite hjelp siden jeg ikke hadde sett den. Det hadde tydeligvis ikke hun heller, og jeg måtte kalle henne hjem til slutt.

Mye blåsing og dirigering på de to første oppgavene, altså, og jeg brukte vel opp alt jeg hadde av signaler her. Hun var lite styrbar resten av prøva.

Vi flytta oss videre til en dobbeltmarkering på myra hvor hundene skulle hente én hver. Oppgaven ble gjentatt. Carmen klarte den ene markeringen her greit, den andre ble det mye styr på, og hun fant den på søk til slutt.

Deretter fikk Carmen en lang dirigering på myra. Dette ble heller ikke bra. Jeg klarte ikke å få henne langt nok ut, og hun dro mot skogen. Ville ikke til høyre, sånn som jeg sa, bare til venstre. Neste markering var over myra, over bekken og litt skog, over mer myr og ut på blankt vann. Her var det et søksområde på hver side. Noe jeg jo ikke hadde helt klart for meg da jeg skulle sende på markeringen. Trodde hun markerte greit og mista henne dermed kjapt i søk og hun hente nok en gang feil dummy.

Til slutt ble hundene sendt først på det ene søket, så på det andre. Her fant hun flere dummyer.

Huffameg! MEN, likevel var jeg mer skuffa over andrepremien forrige helg enn over nullen i dag.

Sammenfattende kritikk: «En hund med mange fine egenskaper, men dagens oppgaver blir for store. Summen av dette gjør at det ikke blir premiering.»

Ja, ja. Det får være en fattig trøst at det var vanskelig for mange andre også. Dessuten slutta jo dagen bra, med samling rundt bålet og hyggelig hundeprat mens vi venta på premieutdelingen.