30.09 Stresstrening for Carmen og vilttrening for Petra

Siden Petra hadde diaré på morgenen ble det ikke frokost til henne. Muligens hadde hun litt ekstra bivirkninger av gårsdagens dobbeltmedisinering med økt sult. Min standard behandling ved diaré er å hoppe over et måltid. Resultatet: Temmelig hysterisk sulten Petra her på morgenkvisten.....

Men, et lite plaster på såret var kanskje at hun fikk bli med meg på kontoret i dag. Som vanlig var hun ikke det minste til bry, bare sov og slappa av. Og sjarmerte og kosa med alle som stakk innom.

På ettermiddagen hadde vi treningsavtale. Både Carmen og Petra fikk være med ut i skogen. Den ene fikk være oppbundet til et tre mens jeg trente med den andre

Først ute var Carmen. Med henne trente jeg på stressmestring. Dette ved å gå fot i vanskelig terreng med en medhjelper foran som skjøt og kasta. Carmen var kjempeflink, omtrent ikke noe å korrigere henne for.

Videre fikk Carmen sitte bundet. Petra og makkerhunden fikk seg så en trening med bare vilt. Vi begynte med å legge ut kaniner på to områder og sendte på dirigeringer. Beholdt områdene og la nå på markering i tillegg. Så lagde vi dobbeltmarkeringer. Og la ut dirigeringsområdene på nytt.

Til slutt ble det feltsøk med de fem viltene. Sendte først den ene hunden til å tømme feltet. Så den andre.

Petra var veldig flink, synes jeg. Riktignok litt treg på noen opptak. men når hun først fikk tak på viltet bar hun det veldig fint helt hjem. Inkludert den enorme kaninen som treningskompisen hadde ned seg. Petra gikk også fint fot. Og ikke minst var hun i hånd og under kontroll på tross av at hun var løs. Var flink til å sitte og bli, selv når jeg gikk fra henne ut i området og la ut. 

29.09 Carmen på heftig trening

Carmen fikk trene sammen med AK-gjengen (inkludert en hund kvalifisert til EK) i dag. Vi var fire ekvipasjer utstyrt med launchere og startpistoler, som prøvde å gjøre det litt hett for hundene ute på jordet. Og det så det ut som vi klarte, for det ble litt stemning både hos den ene og den andre. Bra!

Vi gjorde det altså sånn at vi delte oss i to. To som gikk og skjøt og to som henta markeringer. Så bytta vi.

Jeg fikk altså trent mye fot med Carmen. Og hun fikk ikke hente de fristende launcher-skuddene med mindre hun holdt seg på stedet hvil ved fot, uten å ta de forbannede små skrittene framover. Av og til glemte hun seg bort, men ofte tok hun faktisk et lite skritt eller to bakover ifm skuddene, - rett og slett fordi hun jo VET hun ikke får lov å gå framover.

Fin trening for henne også å måtte gå fot ved siden av meg når det var min tur til å skyte.

Etter treningen var vi et par stk som tok med de andre hundene våre og gikk tur på jordet. Petra fikk altså løpe fra seg. Dessverre fant hun noe ekkelt hun spiste der ute på jordet.

I  normale tilfelle er det jo ikke så farlig om hunden får i seg noe den ikke bør spise ute på jordet. Javel. så kaster den opp noe som stinker død og fordervelse i bilen, en må rengjøre litt. Dagen etter er den dårlig i magen og en får litt jobb med å få magen i orden igjen....

MEN, når hunden er kronisk syk og skal ha epilepsi-medisin hver 12. time, så er det ikke så greit med oppkast og diaré. For hvor mye av tabletten har egentlig blitt tatt opp i kroppen?. Skal en gi en tablett til? 

Ja, jeg gav altså Petra en tablett til. Synes nok jeg så antydning til at hun ble litt sjanglete, så jeg antar hun hadde rukket å få tatt opp en del av tablett nummer 1.... Men, med hennes diagnose er det langt bedre å få dobbel dose medisin enn ingen medisin!

28.09 To gyldne frøkner på trening

Vi er et par treningskompiser som i de siste ukene har hatt rette linjer og firkanten som tema. Denne firkanten har vi flytta litt rundt på jordene, og i dag lagde vi oss et terrengskifte med buskas/steingjerde midt i firkanten, sånn at hundene måtte forsere dette.

Petra klarer seg sakte, men sikkert litt bedre for hver sånn trening. Utfordringen er altså at hun kan finne på å stikke avgårde. Men, selv om hun stikker er hun atskillig enklere å hanke inn enn tidligere. Det blir mindre og mindre drama av sånne episoder.

I dag var hun for det aller meste løs, og klarte for det aller meste å holde seg i skinnet, dvs ved foten min. Vi gikk mye fot i dag og det klarer hun faktisk ganske greit, selv om det selvsagt ikke er perfekt.

Og utsendingene, jo de gikk fint. Men, vi fikk også dytta litt på grenser og fant ut enkelte ting som var vanskelig.

Vi begynte altså med å gå ut firkanten og sendte hundene tilbake til samtlige hjørner i neste omgang. Så fikk de sitte og se på at treningskompisen la ut i alle hjørnene og også skjøt med startpistol i bakken.

I neste runde sendte vi til litt forskjellige hjørner fra samme stamplass før vi skifta sted. Jeg fikk blant annet prøvd meg på å sende Petra diagonalt i firkanten, langsmed terrengskiftet i midten - uten at vi hadde gått opp spor. Ble kjempefornøyd med at det funka så bra.

Vi prøvde oss også på å sende hunden på en markering ved en pinne. I neste runde ble det kasta, hunden ble snudd vekk, og medhjelper tok vekk dummy, Så var det fremmadsending og stopp og så gå inntil og vinkle til siden. Ifm denne type øvelse fant vi ut noe interessant. Når vi la på skudd ifm dette, viste det seg både for Petra og Indi at det ble vesentlig vanskeligere å slippe området. Altså - de kunne klare å stoppe, men når vi skulle vinkle til siden ville de helst lete videre der de var.

Nøtta framover er å få de til å fatte sammenhengen - etter stoppsignal kommer en ny beskjed, og denne nye beskjeden må du høre på, ikke bare fortsette med det du holdt på med FØR stoppsignalet. Artig med sånne oppdagelser.

Hundene fikk også prøvd seg på dobbeltoppgave. Markering til siden for linja, så sende på en stolpe og til slutt hente markeringen. Dette var ikke noe problem for Petra, altså - hun gjorde ingen tegn til knalling. Det går altså rett og slett bedre og bedre med dette med å la være å knalle.

Helt til slutt ble det apportering av and. Var kjempefornøyd med den siste til Petra. Riktignok brukte hun litt tid på opptaket, men hun hadde perfekt grep og bar den fint helt til hun stempla den i hånd.

I det hele tatt hadde vi en super treningsøkt og jeg er veldig fornøyd med intens lille gul, som faktisk begynner å bli håndterbar!

27.09 Medhjelper - skytter i BK

Vinnerne i BK og AK idag.

Det er veldig greit å kunne hjelpe til på jaktprøve, både fordi hele opplegget er avhengig av frivillig innsats og en bør yte noe for klubben sin, men også fordi det er veldig moro å se hundene i arbeid på nært hold.

Idag koste jeg meg med å være skytter i BK. Så lenge hagla funker og med løspatroner er det en veldig grei og enkel jobb. En kan jo ikke bomme, liksom, alt en sikter på faller, - he-he.

Men, det er klart det hjelper med jakttreningskompetanse. Da er det lett å tenke seg til logikken og skjønne hvor en skal stå hen.

Idag var det 9 hunder til start i klassen, og vi hadde alle 6 retrieverrasene representert. Ikke verst! Og faktisk var det noe så sjeldent som en Curly som gikk hen og vant klassen med den eneste førstepremien i dag. Gratulerer til Ellisiv!

Carmen og Petra fikk være i bilen i skyggen, men fikk en liten luftepause i lunsjen, en liten luftepause mot slutten av dagen og en ordentlig tur sammen med andre hunder etter at det hele var over.