Først tur på
ettermiddagen. Så var det tid for en runde med konsentrasjonstrening med Petra –
denne gangen med heftige forstyrrelser. Vi var altså en tur på senteret der det
også var andre ekvipasjer som trente på sine ting. Og midt inni der, skulle Petra
og jeg trene opptak – også med en kul fasan-dummy.
Interessant
nok var ikke problemet at Petra ble høy, men heller at hun ble litt lav, særlig
etter at en ung Schäferhund kjefta på henne. Ellers oppdaga vi at det var
forskjell på sidene. Opptaket hennes når hun snur seg til høyre er kjappere enn
når hun snur seg til venstre. Hvorfor? Jo, fordi den tobente har lettest for å
legge dummyen til venstre for seg (og altså til høyre for Petra), sånn at
godbiten naturlig kan administreres med høyre hånd.
Sukk, en av
mange grunner til at jeg ikke trener lydighet er at det blir så mye armer og
bein, koordinering og timing at det går helt rundt for meg. Og dette er absolutt
i grenseland for hva et klønete «skogstroll» kan få til. Kanskje det er bra
trening for meg også?!
Jeg var i
hvert fall veldig fornøyd på slutten. Da brukte vi en 2 kg tung dummy som ble
lagt til siden (og Petra måtte snu seg til den vanskeligste siden, venstre). I det
Petra skulle ta den opp holdt medhjelperen på med masse forstyrrelser og var
borte og tok på dummyen og snakka til Petra. Likevel plukka lille gule hunden
den tunge apporten og stempla den i hånda mi. Det er hunden sin, det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar