15.02 Treningstips

I dag var det Petras tur til å få fellestrening. Men, først hadde jeg et lite morgen-stunt for å klargjøre boden til å få satt inn fryser. Diverse plasskrevende hyller skulle skrus ned fra veggen, sånn at en fryser kan plasseres i hjørnet.

Ja, så var det altså Petra og gjengen som skulle trene. De har jo hvert sin gjeng med treningskompiser disse hundene mine, - Carmen på lørdag og Petra på søndag.

Vi var syv ekvipasjer i dag og begynte som vanlig med jaktlydighet. Denne gangen gikk vi stien ned til jordet i skogen. Og på stien på vei ned ble det mye fot og sitt og bli, og litt apportering.

Blant annet skulle hundene bli med ut og se at vi la ut, for så å gå fot tilbake før vi sendte ut. Dette var vanskelig for Petra i dag, hun ville helst stikke av fra fot og knalle på dummyen. Men, klarte heldigvis å forhindre at hun lyktes med det.

Nede på jordet ble det en liten pause på sekken før vi skulle i gang med jakttreningen. Du verden, hvis Petra hadde vært like god på alle andre deler av jakta som akkurat det å slappe av på stamplass, så hadde hun vært en skikkelig stjerne. Hun krølla seg sammen i Jervehiet sitt og bortimot sov før jeg hadde fått laget meg en kopp med kaffe.

Opplegget i dag var at vi begynte med å kaste ut en dummy til hver hund på øya. Så stilte vi oss på to rekker mot hverandre, med øya på siden av oss. I første omgang kasta vi så dummyer på jordet mellom de to rekkene.

Deretter gikk vi over til å kaste markeringene på utsiden av de to rekkene, - dette sånn at hundene måtte over det innvitrede området i midten, gjennom linja og så hente dummy. Vanskelig fordi de måtte passere masse tomvitringer og også et ”terrengskifte” i form av en linje med folk og hunder. I tillegg sendte vi innimellom en hund til øya.

I begynnelsen gikk det ”som vanlig” med grunnapporten til Petra, - med andre ord ikke helt problemfritt. Men, så fikk jeg tips fra en av treningskompisene om å stå helt stille og ikke snakke til henne, bare holde fram hånda til å ta imot. Og skulle du ha sett, - det fungerte helt perfekt. To ganger på rad i helt åpent terreng.

Nå HAR jeg jo sett tidligere også, at jeg har trodd jeg har funnet nøkkelen, også blir det tøys igjen etter en stund. Så, jeg skal vel ikke helt ta seieren på forskudd. Men, jeg tenker en del på at akkurat dette med avlevering HAR hun jo kunnet perfekt den gangen vi drev trening på veldig korte avstander og med håndtarget. Det gjelder å finne tilbake til det. Og til det at Petra forbinder min utstrakte hånd med belønning.

Etter treningen fikk Carmen en liten tur sammen med noen andre hunder som også hadde ventet i bilen. Og så dro jeg hjem, rett og slett. Vurderte at de hadde fått nok aktivisering for helgen begge to.