Jammen har det betalt seg å stå på for å få skapt et treningsmiljø for Petra også. Etter lang tid med en håndfull i en treningsgjeng gjorde vi noen grep her på nyåret og nå er vi 14 stk. Mye lettere å få til jevnlige treninger. Og akkurat som med Stjernegjengen er jeg glad for at jeg har lagt ned arbeid i å få samle en treningsgjeng.
Før trening i dag ble det en drøy times tur på jordet med frøknene mine i sol og temperaturer rundt null. Rene påskeværet selv om det bare er februar.
Carmen fikk slappe av hjemme mens det altså i dag var Petras tur til å trene. Vi var seks ekvipasjer i dag og begynte med jaktlydighet på jordet. Blant annet stod vi stille i noen minutter med hundene løs ved fot. Noe Petra klarte greit det aller meste av tiden. På slutten, når det ble kasta en dummy der ute tok jeg kobbel på henne.
Så skulle vi gå fot to og to, på tre rekker. Da vi satte i gang med det stakk Petra av til det området der det tidligere var blitt kasta en dummy. Litt typisk henne, jaktlysten tar overhånd. Og hun husker så altfor godt hva som har skjedd tidligere.
Ja, jeg fikk jo hanka henne inn igjen etter hvert, så vi kunne fortsette med fot-øvelsen.
Så skulle vi altså over til selve jakttreningen, men da måtte jeg melde pass. Opplegget var nemlig å holde til på det helt åpne jordet og trene dirigeringer i brøyta spor i snøen. Sånn ”åpen-trening” funker dårlig for Petra. Vi trenger litt skog og skjul.
Så, jeg gikk rett og slett over i skogen på den andre siden av veien og hadde en trening for meg selv. En trening som viste seg å bli en av de beste jeg har hatt med Petra på skikkelig lenge.
Vi fulgte stien ned til jordet og på veien trente jeg tapt apport med fremmadsendinger og utsendinger. Så kunne jeg gjemme meg litt bak noen graner på veien, sånn at Petra ikke kunne se meg i opptakssituasjonen. Når hun hadde plukke opp gikk jeg fram på stien og tok imot.
Med ett unntak hadde hun kun glitrende avleveringer. Og opptaket så ut til å bli bedre og bedre. Jeg tenker at når hun får mengdetrening på at det er kjempehyggelig å komme tilbake med dummyen - altså jeg er blid og rosende, så får hun det travlere med å plukke opp og komme seg hjem og finner ikke på så mye tull på vei hjem.
Og blid er jeg jo når jeg ikke har kunnet observere at hun tøyser med opptaket. En god spiral, altså.
Jeg fikk også prøvd på forsering av terrengskifte i form av steingjerde. En lang fremmadsending tok vi også. Og på vei tilbake på stien ble det test på utsignalet. Jeg snek ned en dummy på stien uten at hun merka det. Forsatte å gå, satte henne fra meg og gikk videre. Så la jeg ned en dummy like foran føttene mine, men kommanderte henne ut. Hun nølte ikke i det hele tatt med å spinne rundt og følge stien tilbake.
Veldig fornøyd med lille Gul i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar