11.02 Tre stk en vinterkveld

Vi var bare tre elite-ekvipasjer som møttes til kveldstrening i dag, men du verden så mye vi fikk ut av det!

Men, først trente jeg litt apportering med Petra. Det var vel ikke alt som gikk like bra i kveld, - hun stakk rett og slett av flere ganger for å lete etter en dummy som ikke var der.

Jeg trente nemlig sidedirigering ved å legge ut dummy på den ene siden og late som jeg la ut dummy på den andre siden. Trikset var da å klare å beholde Petra ”i hånd” etter at hun hadde avlevert dummyen. Hvis ikke, stakk hun altså av for å lete der hun mente jeg MÅTTE ha lagt ut noe.

Og da var det ikke bare bare å kalle henne hjem, - hun ble litt vill og gal av den letinga etter forsvunnet dummy…

Det som i midler tid var bra var at selv om hun i begynnelsen av økta fikk tak i feil dummy (jeg var jo såpass optimistisk at jeg la ut to i begynnelsen), så kom hun helt greit hjem og avleverte. Tidligere har hun jo ”lukta” på lang avstand hvis jeg mener hun har gjort noe feil, og da har reaksjonen vært ikke å komme hjem. Det som er viktig er at jeg IKKE blir sint på henne.

Hva flere instruktører har ment at jeg skal gjøre til tross, - min erfaring er at det er helt nytteløst å korrigere sånn avstikkingsoppførsel - da blir hun bare ti reiser verre. Jo mer feil jeg kan overse, jo bedre. Så må jeg heller rose henne opp i skyene når hun gjør noe riktig.

Og hun fikk sjansen til å gjøre riktig også - til slutt da vi trente lange utsendinger. Også bra avleveringer, så det ble en bra avslutning.

Vel, Petra fikk altså ligge i bilen mens Carmen og jeg var med på fellestreningen. Også i dag hadde treningsansvarlige vært kreativ og laget belysning til de forskjellige fremmedsendingsområdene. Og vi fikk trent på tight styring med diverse markeringer som forstyrrelse.

Noe bra og noe ikke fullt så bra av det Carmen gjorde. Hun hadde blant annet en utsending hvor hun fikk vitring av et område med pelsdummyer (som altså ikke skulle hentes enda) underveis. Pels er jo det beste som finnes, så det klarte hun ikke å stå i mot….

Litt artig å observere at hun så inderlig godt skjønner hun ikke skal ta den forstyrrelses-markeringa som kastes. Og da kan hun overvinkle, sånn at hun kommer litt feil i retning ift dit jeg sender henne.

Som vanlig på denne skolegården var det stadig folk som passerte og på slutten ble det riktig spennende. Da skulle vi nemlig sende hundene ned en bakke - en lang opplyst gangsti. Der var det lagt ut dummyer ved tre lysstolper. Hundene skulle først tømme området ved den første stolpen. Neste utsending måtte de altså forbi det første området. Og tilsvarende til det siste området.

Her kom det stadig folk gående som skulle ned denne bakken, og som gjorde at vi ble stående og vente ”på tur”. En del passivitetstrening, altså. Og også sosial trening for Carmen. Synes hun klarte seg bra. Til og med en gang hvor hun var på vei hjem med dummy og en mann kom gående rett mot henne. Ingen reaksjon fra Carmen, heldigvis!