25.02 Konsentrasjonsøvelser med forstyrrelser

Først tur på ettermiddagen. Så var det tid for en runde med konsentrasjonstrening med Petra – denne gangen med heftige forstyrrelser. Vi var altså en tur på senteret der det også var andre ekvipasjer som trente på sine ting. Og midt inni der, skulle Petra og jeg trene opptak – også med en kul fasan-dummy.

Interessant nok var ikke problemet at Petra ble høy, men heller at hun ble litt lav, særlig etter at en ung Schäferhund kjefta på henne. Ellers oppdaga vi at det var forskjell på sidene. Opptaket hennes når hun snur seg til høyre er kjappere enn når hun snur seg til venstre. Hvorfor? Jo, fordi den tobente har lettest for å legge dummyen til venstre for seg (og altså til høyre for Petra), sånn at godbiten naturlig kan administreres med høyre hånd.

Sukk, en av mange grunner til at jeg ikke trener lydighet er at det blir så mye armer og bein, koordinering og timing at det går helt rundt for meg. Og dette er absolutt i grenseland for hva et klønete «skogstroll» kan få til. Kanskje det er bra trening for meg også?!

Jeg var i hvert fall veldig fornøyd på slutten. Da brukte vi en 2 kg tung dummy som ble lagt til siden (og Petra måtte snu seg til den vanskeligste siden, venstre). I det Petra skulle ta den opp holdt medhjelperen på med masse forstyrrelser og var borte og tok på dummyen og snakka til Petra. Likevel plukka lille gule hunden den tunge apporten og stempla den i hånda mi. Det er hunden sin, det!

24.02 Tur på isete veier

Ja, det er mye is om dagen – også på turløypa vår. På søndag hadde jeg jo et håp om å kunne ta fram sykkelen, men etter snøfallet i går ser det ut som jeg må vente litt til.

Faktisk går det utrolig bra å ha frøknene løse, på tross av isen. De skrur på bremsene og det er tydelig å se på begge to at de ikke tenker å herje når det er glatt. Men, så fort vi kom til et område uten is, så var det altså full fart.

Selvsagt holder jeg et våkent øye på dem, og stopper dem hvis de evt skulle glemme seg litt bort.

For øvrig er mine forestillinger om at Petra har blitt litt mindre interessert i å bade tydeligvis feil. De siste to dagene har hun gjort gjentatte iherdige forsøk på å bade, blant annet i det som vel må kunne karakteriseres som is-sørpe, eller slusj eller noe sånt. Men, hun måtte altså gi opp å klare å få til noen ordentlig svømmetak…!

23.02 Konsentrasjonsøvelse med kanin

Petra hadde jo «spesialundervisning» med konsentrasjonsøvelse på opptak for en uke siden. Så har vi holdt på og testa ut dette på kjøkkengulvet i uka som har gått, med litt forskjellige dummyer. I dag var tiden for å prøve øvelsen med kanin.

Det var en liten gul hund som var superivrig og lurte på hva som lukta så godt. Hun fikk prøve seg på dummyene først, men det var tydelig at forventningen var på viltet.

 

Ok, litt nølende i første runde, men så erfarte hun jo at hun måtte konsentrere seg og være superkjapp for at kaninen ikke skulle forsvinne. Så, etter hvert funka det kjempefint.

Dette er en veldig behagelig måte å trene på. Ikke noe mas, ingen kjefting. Bare positiv forsterkning og ingen konflikt rundt hundens opptak, grep eller avlevering. Og det funker!

For øvrig var gårsdagens «påskevær» endret til sidelengs snøvær i dag. Alt som var bart er nå dekka av et hvitt, bløtt lag med snø. 10 cm minst!

 

Men, det gjelder å utnytte elendet, så jeg tok rett og slett med meg dyra ut på det fine høstsådde jordet, som altså med ett var blitt mulig å gå på igjen. Og etter 1.5 times kaving i snøen var både tobent og firbente slitne og fornøyde!

22.02 Flinke Petra

 

Søndag er altså Petras dag og trening med «hennes gjeng». I dag var vi fem ekvipasjer som var klimaflyktninger og dro sørover til (nesten) barmark. Vi trente på ei myr, som det var litt is igjen på her og der, men for det meste barmark.

 

Etter forrige helg har jeg gjennomført og tenkt på dette med avlevering. Da fikk jeg jo et tips om å stå helt rolig og bare holde fram hånda. Det funka suverent forrige helg og også i dag. Petra hadde kun 100% nydelige avleveringer. Så deilig!
 

Det med avlevering VAR jo faktisk 100 % perfekt en gang med Petra, også har jeg surra det til i en periode. Og prøvd med mye rart for å rette på feil. Så kan det se ut som «det enkleste er det beste» - bare å gå tilbake til det hun kjenner igjen – håndtarget-assosiasjonen. Altså – når jeg holder fram hånd betyr det for henne at belønning kommer. Det gjelder bare at hun finner fram til hånda mi og stempler dummyen i den. Og jeg lar altså være med å rose høyøydt, fekte med armene, blåse innkalling eller lage annen støy. Bare står rolig og venter.

 

Bra grep hadde hun også, lille gul – hver eneste gang.

 

Opptaket, da? Der har vi jo siden forrige uke trent a la lydighetstrening – lære hunden hva et bra opptak er. Holdt på inne på kjøkkengulvet. Og jeg tror at det har gitt resultater i terrenget. Nå var det selvsagt ikke så godt å si alltid, så lenge de fleste dummyene havna sånn i vegetasjonen at ingen av oss kunne se det så godt. Kun på slutten når vi gjorde en dobbeltmarkering, fikk jeg rapport på at den første plukka hun helt perfekt. På den andre nølte hun et lite øyeblikk, rakk å sende meg et blikk før hun tok den. Men, det var i hvert fall ikke snakk om å stå og henge over dummyen, som hun har gjort tidligere.

 

Kan i hvert fall helt klart slå fast at dette går framover og at vi er på bedringens vei i å få løst knuten vi har hatt. Og jeg er bare SÅ glad for det! Så går det an å begynne å trene ordentlig. Det nytter jo ikke så lenge ikke grunnapporten er på plass.

 

Det vi gjorde i dag var at vi som vanlig begynte med jaktlydighet. Petra virka veldig sansa og fin helt fra start i dag. Klarte blant annet sitt og bli veldig lenge da jeg var inni skogen og lette etter dummy.

 

Så la vi ut noen områder, og hadde én markeringsoppgave. Vi bytta på å sende til de forskjellige områdene, kaste og hente markering.

 

Etter denne runden prøvde vi oss på litt på feltsøk, - det er det jo kjempelenge siden Petra har gjort. Jeg konstaterer at hun i mye større grad enn Carmen leter nøye fra start. Ingen vanvittig springing rundt i terrenget.

 

Helt til slutt ble det litt markeringer. Blant annet fikk Petra hente en dobbeltmarkering, hvor hun fant begge to greit.

Er veldig fornøyd med lille gule hunden nå. Kjennes som vi endelig har funnet tonen, Petra og jeg.

Carmen hadde vært alene hjemme mens jeg var i «Syden» på trening, så det ble en kort runde med henne på jordet i de siste restene av dagslyset.

Etter en sånn fantastisk hundehelg kan jeg være trygg på én ting. Mandag blir det ikke mye bevegelse å se på webkameraene.

21.02 Små og store stjerner

 

I dag tror jeg ikke hundene kan klage på manglende aktivisering, i hvert fall! Sånn i 10-tida var vi i gang med første del – nemlig tur i lysløypa med begge to. Før dagens fellestrening. Siden vi er så mange i gjengen som har mer enn én hund etter hvert, gjorde vi det sånn i dag at vi først hadde en times trening for Små-stjernene før vi trente elitehundene. Det er jo faktisk intet mindre enn fem hunder til sammen i gjengen som er født i 2014.

Petra, født i 2013, fikk altså bli med på trening med fire unghunder. Helt greit trening for Petra også, å ta det med ro, med vekt på fot og sitt og bli.

 

 

Jeg hadde treningsansvar for elitehundene i dag og fortsatte på temaet fra sist uke, med sidedirigeringer. I dag ble det enda vanskeligere enn sist for Carmen – de skulle nemlig løpe langs et terrengskifte, og hun ville så veldig gjerne inn i terrenget. Hm. Må visst hjem og terpe på dette på egen hånd, ja….!

 

Etter trening ble det felles tur med ni retrievere lykkelig rundt i skogen. Det er så godt å se dem løpe fritt! Jeg gjorde det sånn at Carmen fikk ligge i bilen og jeg kun hadde med meg Petra på skogturen. Er veldig fornøyd med innkallingen på Petra. Uansett om hun er midt i en haug med hunder, hun kommer fykende hjem til meg når jeg roper på henne. Og også når jeg ikke roper kommer hun innom og sjekker om det er noe godis å få.

 

Hjemme igjen var flokkmedlemmene mine sliten og fornøyde.

20.02 Is og vår

Ja, med en drøy uke til mars er det ingen tvil om at våren er her. Dagen er neste fire timer lenger enn på det mørkeste, og det er fint mulig å få gått 1,5 times tur med hundene etter jobb, før kveldsmørket er et faktum.

Men, det er også mye is. Hagen min er en enste is-kake. Hver vår observerer jeg det samme. Hos naboene (som ikke bruker hagene sine i det hele tatt i løpet av vinteren) er det grønt og fint så fort snøen smelter. Hos meg er det en trassig kake av is, som spesielt er utholdende der det er skygge.

Dessuten er det gresset som etter hvert stikker opp av isen en helt annen farge enn det som finnes hos naboen. Hos meg ser det tørt og dødt og slitent ut. Vel, alternativet hadde vært ikke å bruke hagen fra snøen kommer til den forsvinner. Og det er jo ikke særlig praktisk. Men, det kan hende jeg skal være litt lur denne våren, og faktisk ikke bruke hagen fra isen går til gresset er blitt litt mer robust, så slipper jeg at alt blir til gjørme og jeg må så plenfrø, sånn som jeg har måttet gjøre tidligere vårer.

Det ble ny tur i beiteområdet i dag, og nå har det smelta enda mer. Så det var både mer bærmark og mer is, men altså mindre snø. Framme på jordet var det tina skikkelig siden i går. Jeg balanserte av gårde på kanten og det var ganske gjørmete.

Petra bada i dag, og det har hun ikke gjort på lenge. Hun som bade så fort hun hadde sjansen, ble liksom litt mindre vann-gal på et tidspunkt. Jeg lurer på om det rett og slett skjedde en endring etter kastreringen.

Litt godt å se henne i ettermiddag der hun svømte rundt nede i grøfta og riktig kosa seg.

Så hører det med til historien at de begge to måtte vaskes og tørkes når jeg var hjemme igjen - litt gjørmete hunder etter dagens tur.

19.02 Prosjekt lavkarbo-foring av Petra

Som mange har fått med seg har jeg spekulert veldig på hva det er som gjør at Petras alle fire anfall har kommet rett etter hun har spist. For de tre anfallene jeg har observert snakker vi rett og slett om nesten på sekundet 2 minutter etter at hun begynner å spise (det er omtrent så lang tid hun bruker på å tømme matskåla).

Dette KAN bare ikke være tilfeldig! Men, akkurat HVA er det som skjer i kroppen hennes….

Så har jeg kommunisert litt med en nevrolog på veterinærhøyskolen (rettere sagt Dyreklinikken på NMBU). Hun mener at det er usannsynlig at rask stigning i blodsukkeret (uansett hva slags mat Petra får) skal kunne utløse epileptisk anfall. Derimot er det kjent at lavt blodsukker eller fall i blodsukkeret kan gi anfall, sa hun. I sistnevnte tilfelle er det typisk hvis hunden er på en lang og anstrengende tur med tømte energilager, altså før frokost… Og det er jo ikke DET som er forhistorien til Petra.

Videre sa hun at det med å stå med hodet bøyd og spise (jeg har jo spekulert på om det har vært noe med selve spisestillingen) heller ville gi kun bevissthetstap, og ikke kramper. Ingen vits i å sette maten på en krakk, altså.

Men, hvorfor denne underlige ”regelmessigheten” i anfallene, nei, det kunne altså ikke nevrologen svare på, men syntes det var faglig interessant…

Hm. Jeg klarer jo ikke helt å slå meg til ro med et sånt svar. Og min konklusjon er at det HAR noe med spisesituasjonen å gjøre, - men jeg tror det er en endokrinologisk heller enn en nevrologisk problemstilling. Hormonelt, altså! Ikke kjønnshormoner, men fordøyelseshormoner.

Jeg føler meg sikker på at ”noe” skjer med Petras blodsukker, insulin, kortisol, adrenalin… Kan det være at kroppen hennes så til de grader innstiller seg på maten som skal komme at hun rett og slett har et blodsukkerfall i forkant av måltidet? Når så maten settes på gulvet er forventningen og stresset på topp, og hun rekker ikke å få i seg nok næring før krampeanfallet er et faktum.

Jeg har jo fått spørsmål på FB om dette med stress tidligere. Men, Petra virker ikke på langt nær så stressa i fm mat som hun gjør i diverse andre settinger (f eks synet av et stort jorde eller en tennisball som triller). Likevel, - hva med det indre stresset? Og hun er jo så klart ikke avslappe i fm foring. Mer enn Carmen vaker hun rundt og venter. Også kan det jo hende at nettopp stress i fm foring igangsetter noen fysiologiske prosesser som ikke skjer i fm forventning om apportering eller løping.

Jeg vet ikke. Kjenner at en gammel veterinærutdanning kommer til kort her, og finner ikke ut av det tross diverse forsøk på Google. Men, den eneste logikken jeg har funnet så langt er at hun på en eller annen medisinsk måte må ha et blodsukkerfall. Og at dette utløser anfall.

Så, jeg tenker at stabilt blodsukker må være bra for henne, uansett nå hvordan de medisinske detaljene er… Og derfor fortsetter jeg optimistisk med prosjekt lavkarbo.

Denne uka har jeg kommet langt med prosjektet. Søndag var dagen for å ommøblere boden og skru ned hyller fra veggene, samt bære ting ned i garasjen. Mandag kom elektriker og fikk montert jorda kontakt i boden. Tirsdag kom fryseskapet jeg hadde bestilt. Og i går, onsdag, henta jeg 20 kg sekken med frossen Vom og Hundemat, som jeg altså hadde bestilt på en dyrebutikk i nærheten.

Jeg la den til tining på baderomsgulvet og allerede fra start kjente jeg stor skepsis til dette grisete prosjektet. Slakteavfall og til og med rått sådan som skulle halvtine inne på badet mitt!!

Da jeg stod opp i dag var altså første arbeidsoppgave å dele opp den ikke lenger fullt så frosne blokka i 40 deler a en halv kg i hver. Æsj a meg, for et griseri! Blodvann som fløt utover baderomsgulvet. Også håndtering av denne massen med slakteavfall. Veldig nye mer ekkelt enn de halvkilos pølsene jeg har brukt i foringen de siste par ukene.

På et eller annet vis fikk jeg delt opp, lagt alle 40 posene i fryseren og ikke minst vaska badet etterpå, MEN, konklusjonen min er at dette var siste gangen med 20 kg. Jeg synes ikke det virker greit, verken med frossent eller tint variant av dette. Selve oppdelingsprosessen er jo fryktelig uhygienisk. Med mindre en har et slags grovkjøkken eller kjellerrom som er egna til sånt bruk, så er jo liksom mulighetene enten å stå ute i hagen eller inne på badet. Begge deler virker ugreit. Ute er det enten skrekkelig kaldt å holde på, eller sommerstid med innsekter som surrer rundt og tiltrekkes av blodlukta. Og det å kontaminere badet har jeg jo nå fått prøve.

All mulig plunder med oppdeling - hakke med øks osv virker også veldig ugreit å holde på med. Og bestiller en ferskt får en jo problem med at fryseren ikke har innfrysingskapasitet til å ta hånd om så mange 10 talls kilo.

I tillegg til forurensning av eget bad, er jeg altså bekymra for kvaliteten på selve produktet. Synes ikke det virker greit verken å halvtine det eller å fryse det inn med for dårlig kapasitet. Det er noe med at jeg tross alt har hatt hygiene, bakterier og matforgiftninger som jobben min i en del år. Og dette virker altfor risikofylt å holde på med.

Hva er så alternativet? Jo, 5 kg pølser med frossent for som en så sager opp i frossen tilstand, har jeg funnet ut. Dette har jeg ikke prøvd ut enda, men det virker som den beste kompromiss-løsningen av pris, hygiene og ekstraarbeid. Så når jeg har brukt opp det jeg nå har i fryseren og skal bestille nytt, ja da blir et x antall 5 kg pølser neste gang. Så får vi se om det blir manuell eller elektrisk sag som blir tatt i bruk til oppdelingen. I hvert fall ikke øks, sånn som enkelte sverger til. Jeg er liksom ingen ”økse-dame”.

Så har jeg skjønt at noen sverger til Norwegian Polar. Der kommer 20 kg ”opprutet” og frossent, sånn at en kan banke på blokkene og få de til å løsne i kg-biter. Men, for å få det (nesten) like billig som V&H må en visst bestille over 400 kg, og det er jo litt vanskelig.

Med 5 kg pølser har jeg en å samhandle med like i nærheten, så det blir nok det jeg går for om noen ukers tid.

Ellers får altså frøknene mine nå ca 250 gram V&H om dagen og halv rasjon med tørrfor. Jeg er litt usikker på om det er for lite mat, synes kanskje Carmen har blitt litt tynnere. Også virker hun mer sulten, mindre fornøyd, liksom. Men, det er vanskelig å vurdere om det er fordi hun ikke blir ordentlig mett eller fordi dette kjøtt-foret smaker så vanvittig godt at hun ikke kan få nok at det.

Petras tørrfor-sekk er i ferd med å ta slutt, så snart skal jeg gå over til å gi henne bare V&H. Litt usikker på om jeg da skal gjøre det samme med Carmen og bare ha tørrforet stående som reserve i tilfelle jeg skal reise bort med dem eller sette dem bort til hundevakter. Det er nemlig mer jobb med å gi dem både tørrfor og V&H enn å gi dem bare V&H, - ikke minst fordi Carmens tørrfor må stå i bløt for at hun ikke skal kaste opp av V&H.

Vel, det ble tur i ettermiddag også - og da gikk jeg et sted det er veldig lenge siden jeg har vært - lysløypa like ved meg. Her er det jo naturlig nok ikke mulig å bevege seg når det er skiføre og skiløpere. Men, nå har det ikke vært skiføre her på Ås på noen uker og derfor trygt å bevege seg i løypene.

Denne lysløypa går eller tvers gjennom et storfebeite, og beitet er det gjerne dyr på fra april til oktober, og derfor altså utilgjengelig store deler av året. Store deler av skiløypa går nede i en skyggefull dal. Det som er bra med det, er at snøen ikke har rukket å bli til is. Så, det var faktisk ypperlige føreforhold når jeg vel kom meg ned i dalen. Hundene syntes det var artig terreng å utforske.

Men, så kom jeg ut på jordet ”mitt”, der jeg altså håpa snøen skulle bli litt til. Og kunne konstatere at de siste dagers varmegrader og vind har tært hardt på snøen. Bare å glemme å la dyra løpe rundt på jordet, for det var blitt ganske så grønt siden sist. Vi fikk pent holde oss i kanten, langs bekken, så vi ikke ødela avlingen for bonden.

På kvelden ble det som vanlig på torsdager en tur il hallen for innetrening. Veldig bra trening for begge to. Jeg prøvde meg med hjemmeleska til Petra - opptakstrening av rare dummyer fra hallgulvet. Synes hun var flin, faktisk!

18.02 Tur og besøk

Dagens planlagte fellestrening for Carmen ble avlyst pga hålke på skoleplassen der vi skulle vært. Dermed ble det isteden tur først og så hundepass etterpå.

Jeg har gått mye tur på jordene i vinter. Særlig et spennende jorde i nærheten hvor det er høstsådd, men hvor en altså kan gå oppå snøen. Paradoksalt nok har jeg liksom håpa på at snøen skulle ligge en stund, - i hvert fall akkurat på dette jordet. Men, i dag så jeg virkelig tegn på vår, så nå spørs det hvor lenge vi kan fortsette å gå tur her.

På kvelden fikk Carmen og Petra besøk av hundevenninnene Taiga (Petras søster) og Wilma. Det var helt fascinerende hvor fredelig det var i heimen med fire labradoren. Nå hadde de jo alle fire fått vært ute på turer før de ble samla i heimen hos meg. Men, likevel. Ikke noe stress eller mas. Alle la seg til i biabeddene - to i hver.

Veldig enkle gjestehunder å ha på besøk!

17.02 Isete turløype

Både i går og i dag tok jeg en tur med hundene på tur i ”sykkel-løypa” mi, men altså uten sykkel. Det var forholdsvis mye is på skogsveien, særlig i starten, så det var ikke alle steder hundene fikk løpe løs begge to. Jeg vil jo nødig at de skal skade seg.

Men, da vi kom oss et stykke innover, var det tråere underlag, så da fikk de løpe. Litt artig å observere at de faktisk tok det litt med ro på glatta. Ikke samme galskapen som når de har et godt grep.

Nå er det vel ca 6 uker siden sist jeg var på sykkeltur, men er nå ganske optimistisk ift at jeg snart kan ta fram sykkelen igjen.

16.02 Konsentrasjonstrening

Petra fikk litt ”spesialundervisning” i dag. Vi fikk hjelp av en flink lydighetstrener til å se på opptaket til Petra.

Greia var å lage oppgaver med veldig kort avstand, sånn at en kan få grepet inn med riktig timing.

Jeg satt på gulvet med Petra sittende foran meg. Så kommanderte jeg bli og la ned dummyen på gulvet like ved henne. I begynnelsen foran og etter hvert til side for henne.

Hvis hun nølte i opptaket eller en kunne se at hun var i ferd med å ta et skikkelig dårlig grep, gjaldt det å snappe dummyen fra henne, og gjerne gå derfra. Snakke litt med dummyen og gå vekk fra hunden. Altså ikke kjefte.

Og tilsvarende skryte masse og ta i mot i bytte for godbit hvis hun hadde bra opptak.

Dette blir altså hjemmelekse framover.

15.02 Treningstips

I dag var det Petras tur til å få fellestrening. Men, først hadde jeg et lite morgen-stunt for å klargjøre boden til å få satt inn fryser. Diverse plasskrevende hyller skulle skrus ned fra veggen, sånn at en fryser kan plasseres i hjørnet.

Ja, så var det altså Petra og gjengen som skulle trene. De har jo hvert sin gjeng med treningskompiser disse hundene mine, - Carmen på lørdag og Petra på søndag.

Vi var syv ekvipasjer i dag og begynte som vanlig med jaktlydighet. Denne gangen gikk vi stien ned til jordet i skogen. Og på stien på vei ned ble det mye fot og sitt og bli, og litt apportering.

Blant annet skulle hundene bli med ut og se at vi la ut, for så å gå fot tilbake før vi sendte ut. Dette var vanskelig for Petra i dag, hun ville helst stikke av fra fot og knalle på dummyen. Men, klarte heldigvis å forhindre at hun lyktes med det.

Nede på jordet ble det en liten pause på sekken før vi skulle i gang med jakttreningen. Du verden, hvis Petra hadde vært like god på alle andre deler av jakta som akkurat det å slappe av på stamplass, så hadde hun vært en skikkelig stjerne. Hun krølla seg sammen i Jervehiet sitt og bortimot sov før jeg hadde fått laget meg en kopp med kaffe.

Opplegget i dag var at vi begynte med å kaste ut en dummy til hver hund på øya. Så stilte vi oss på to rekker mot hverandre, med øya på siden av oss. I første omgang kasta vi så dummyer på jordet mellom de to rekkene.

Deretter gikk vi over til å kaste markeringene på utsiden av de to rekkene, - dette sånn at hundene måtte over det innvitrede området i midten, gjennom linja og så hente dummy. Vanskelig fordi de måtte passere masse tomvitringer og også et ”terrengskifte” i form av en linje med folk og hunder. I tillegg sendte vi innimellom en hund til øya.

I begynnelsen gikk det ”som vanlig” med grunnapporten til Petra, - med andre ord ikke helt problemfritt. Men, så fikk jeg tips fra en av treningskompisene om å stå helt stille og ikke snakke til henne, bare holde fram hånda til å ta imot. Og skulle du ha sett, - det fungerte helt perfekt. To ganger på rad i helt åpent terreng.

Nå HAR jeg jo sett tidligere også, at jeg har trodd jeg har funnet nøkkelen, også blir det tøys igjen etter en stund. Så, jeg skal vel ikke helt ta seieren på forskudd. Men, jeg tenker en del på at akkurat dette med avlevering HAR hun jo kunnet perfekt den gangen vi drev trening på veldig korte avstander og med håndtarget. Det gjelder å finne tilbake til det. Og til det at Petra forbinder min utstrakte hånd med belønning.

Etter treningen fikk Carmen en liten tur sammen med noen andre hunder som også hadde ventet i bilen. Og så dro jeg hjem, rett og slett. Vurderte at de hadde fått nok aktivisering for helgen begge to.

14.02 Trening og tur

Tidlig start på elitetreninga i dag, allerede kl 10, faktisk. Og i dag gikk ferden sydover - til BARMARK! Herlig å skue snøfritt landskap, men til gjengjeld var det en del gjørme.

Petra fikk altså vente i bilen, mens Carmen sammen med fem andre hunder fikk prøvd seg på basic sidedirigering i dag. Vi lagde rett og slett oppgaver med lange avstander. Begynte med å befeste et par områder.

Så fikk én og én fører gå fram med hunden og sette den igjen ved det ene området etter å ha kasta en dummy noen meter unna. På forhånd var det lagt ut dummy på det andre området uten at hunden hadde sett dette. Deretter gikk føreren på lang avstand og skulle altså sidedirigere hunden.

På første oppgaven mislyktes Carmen totalt. Hun rett og slett tok fristelsesdummyen som lå i nærheten, og gikk altså ikke på sidedirigeringen. Jeg måtte sette henne igjen på nytt og på andre forsøket gikk det, med litt besvær. Hun ville nemlig utover på det andre jordet istedenfor å gå rett til venstre.

I andre runde, hvor hun skulle til motsatt hjørne, gikk det langt bedre. Da løp hun så vakkert rett til siden og fortsatte uten å tvile hele veien.

Etter å ha holdt på litt på jordet forflytta vi oss videre til et beiteområdet med kupert terreng. Carmen klarte seg suverent på fremmadsendingene vi gjorde på skrå. Når vi skulle gjenta sidedirigeringsoppgaven fra tidligere gikk det dårlig første gangen. Her var det nemlig litt utfordrende å få avstand til hunden og likevel se den. Men,m på andre forsøket gikk det bra.

Vi fortsatte til enda et nytt område med et stort jorde i en nedoverbakke. Også her delte vi oss i to grupper. Og sendte hundene både til det hjørnet vi selv hadde lagt ut på og til det hjørnet hvor den andre gruppa hadde lagt ut. Carmen klarte seg bra her, på dagens siste oppgave.

Tilbake til bilen og hente de yngre hundene. Så var vi en gjeng på fire tobente og ni firbente som gikk tur på de samme jordene. Både Carmen og Petra fikk altså løpe løs og kose seg med resten av flokken. Og gafle i seg mengder med rådyrmøkk. Så mye at de begge spydde i løpet av ettermiddagen/kvelden og gjorde fra seg en ekstra gang.

Mette og fornøyde etter dagen, altså.