Dagens treningssted var en stort eng, med ganske så høyt gress. Langs enga gikk en bekk med rimelig stor vannføring.
Vi begynte med stopp og ut-trening i enga. Bytta på å sende til et kjent område, stoppe der, og kaste belønning. Eller stoppe der og dirigere lenger ut.
Det som imponerte meg mest var at det gikk suverent å sende Carmen ut, kommandere stopp og få henne til å bli sittende mens det ble kasta en forstyrrelse til venstre for henne, for så å dirigere henne lenger ut på en skjult. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd at skulle la seg gjøre.
Tror vi er i startgropa av en stigende læringskurve ift dirigerbarhet!
Videre fant vi et sted der bekken ikke var fullt så bred og sendte hundene over. Riktignok måtte jeg ta en ekstra ”forklaring” for Carmen, men også der gikk det greit å kaste forstyrrelse til siden for henne mens hun satt med front mot meg på kanten ved bekken, for så å sende henne ut på skjult over bekken.
Ellers er visst Carmen mer sitt vanlige jeg nå enn hun har vært de siste ukene, ikke fullt så superkul (bevisstløs). Det at vi begynte med skudd gjorde henne helt åpenbart ”klar”. MEN, det var bare så vidt en liten antydning til litt stress; - hun lot seg fint hanke inn. Og noe knalling har hun ikke i tankene uansett hva som skjer. Heller ikke peser eller skjelver hun. Kjenner at vi har stresshåndteringen godt under kontroll.
Jepp - vi skal fortsette å trene ut og stopp; - dette går veien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar