Vi var et par-tre stykker fra avdeling Østfold som var så heldige å bli invitert med noen fra avdeling Oslo på trening på fantastiske Dikemark! Grensesprengende trening, med andre ord, på tvers av avdelingene.
Akkurat som sist jeg var på Dikemark fikk vi også i dag til en veldig strukturert og godt planlagt trening. Det er utrolig hvor mye lettere det er å få til en bra trening når hundene er på et jevnere nivå. I dag var vi 5 AK- kvalifiserte og en EK-hund. I tillegg til 2 unghunder (og en valp!) som var med på deler av treningen. For all del, fellestreninger er selvsagt trivelig og sosialt det, men det kan være utfordrende å få gjort noe som både de helt ferske/de med uregjerlige hunder og de som er på EK-nivå kan få noe ut av.
Carmen oppførte seg bra og ble ikke stressa. I tillegg til å være stille var hun også flink, lille prinsessen!
Vi begynte med en type rolig walk up. Først la vi ut et område et lite stykke inn i skogen. Øka deretter avstand til området og sendte hundene én og én etter som vi syntes vi hadde gått langt nok. Så la vi ut i samme i område på nytt. Og denne gangen stilte vi oss på to linjer bak hverandre. Den bakerste rekka sendte hunder gjennom den forreste rekka. Deretter bytta vi rekker. For øvrig hadde vi trening med forstyrrelse på denne øvelsen - løs valp som løp rundt og tok kontakt med samtlige hunder. Men, med nivået vi hadde på hundene gikk det stort sett veldig bra. Super trening for oss førerne!
Dette var en veldig bra start på treninga. Ikke for stressende, og samtidig en liten utfordring det med å måtte løpe gjennom linja med andre hunder, både ut og hjem. For øvrig huska Carmen veldig godt hvor området var.
Så hadde vi en runde med apportkaster. Dvs først gikk et par av oss bort i skogbrynet. Det ble skutt med startpistol og kasta ut 8 dummyer. Deretter stilte vi opp på linje og sendte hunder på apporter fra apportkasteren i 90 graders vinkel ift området vi hadde kasta i. Du verden så langt de gikk! For Carmens del ble det 50-50. Den første henta hun suverent bra, på den neste stoppa jeg henne til slutt og gikk nærmere og sendte henne på en dirigering. JEG hadde nemlig markert den perfekt - tenk det!
For øvrig var det mest gledelige at hun beholdt roen. Tross apportkaster, hunder som løp rett ved henne, ja til og med Ida som løp rett ved henne, så forble hun tyst og kul. Ingen tendens til knalling. Hm. Da kan en jo lure på om en må trene så heftig og helst enda heftigere framover. Poenget er jo å være oppunder grensa for hvor mye stress hun tåler, men ikke over.
Vi avslutta med litt vannøvelser. Kasta ut uten at de mest rutinerte hadde sett det, så de ble sendt på skjult. Jeg tok ikke sjansen på dette med Carmen, siden utgangen var litt knotete. Men, hun fikk en markering, så ble det kasta en til samme sted mens hun var på vei hjem og hun ble sendt ut på skjult. Og nei, hun observerte IKKE den som ble kasta bak ryggen på henne. Så det var en ordentlig skjult.
Kjempefornøyde med dagen begav Østfold-gjengen seg hjemover. For egen del ble det bare en kort svipptur innom heimen og litt mat før jeg dro av gårde igjen. På befaring av nytt jaktterreng til prøva vår til høsten. Jaktkomiteen var så fornøyd, så dette går vi for!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar