12.06 Jaktkurs med Roger Phillips og Michael Larkin Dag 2

Været viste seg fra en bedre side i dag enn i går. Strålende sol uten å være altfor varmt.

Vi begynte med hindertrening i dag, og brukte mesteparten av formiddagen til det. Hadde et flott, oransje nettingplast-gjerde til disposisjon. Hm, - noe sånt må en jo få kjøpt seg….

Roger repeterte fra i går at han ville lære hunden en egen kommando for over, slik at dette kunne brukes fra fot når han visste hunden skulle forsere vann eller gjerde. Evt. kan en i begynnelsen av treningen kommandere det vanlige fremmadsendingsordet fra fot og legge på et ”over” ved hinderhoppet, og etter hvert kommandere ”over” fra start.

Alle kursdeltagerne fikk altså prøvd seg på markeringer over hinder. Dette ved at de delte seg i to grupper og stod én gruppe på hver side av hinderet. Så hadde vi en av instruktørene på hver side av gjerdet og de kasta for gruppa på motsatt side. De fleste hundene hoppa over helt greit, men noen trengte litt hjelp for å få det til. Og de færreste hadde trent med noen egen kommando for hinderhopp.

Etterpå flytta hele gruppa seg over til den ene siden av hinderet ved å gjennomføre en sitt og bli øvelse med påfølgende hinderhopp. Da noen lurte på hvorfor vi ikke hadde begynt med dette (det virka jo litt mer basic enn markeringsøvelsen) fikk vi til svar at han ville se hvordan hunden takla en markering med gjerdehopp først.

I en skarp situasjon er det jo åpenbart an en kan bli nødt til å forsere et gjerde sammen med hunden, - altså ute på jakt (i hvert fall i Wales og England!!). Så, det var jo en grei sak å prøve på. To og to i første runde og så tre og tre hunder ble satt igjen på den ene siden. Førerne gikk over, sitt og bli, og én og én hund fikk hoppe over. Akkurat denne øvelsen fikk Carmen bli med på selv om vi bare var observatører. Og - ingen overraskelse - å hoppe over noe er hennes minste kunst!!

Neste trinn var å dirrigere på skjult med skudd over gjerde. Også her var det greit for de fleste av hundene.

I fm å sende hunden over gjerdet understreka Roger at det var viktig å kunne stoppe hunden med det samme den var kommet over og søke der.

Litt før lunsj og det meste av tiden etter lunsj holdt vi på med vann. Her ville han også bruke kommandoen over

Vi stod på kanten av en myr, og kasteren stod på andre siden av vannet. Tema var nøyaktighet og krav ift det ikke å riste seg. Roger mente at vi ofte er så kjappe med å ta ifra hunden apporten og gi dem lov til å riste seg at hundene egentlig ikke har forstått at de kun skal riste seg på vår kommando. Vi kan gjerne vente litt med å la dem få lov.

For fysisk å hindre dem i å riste ville han ikke holde over manken, men under haka, evt i tillegg oppå hodet. Ta imot dummy, og fortsatt la det gå litt tid før de fikk riste seg. Dette altså slik at de virkelig skjønner at det er på vår kommando de skal riste seg.

Så fikk vi litt handlingstips i de tilfelle hunden får to påfølgende oppgaver. Et skudd mot en blind (i dette tilfellet på andre siden av vannet) og så et kast i en annen retning (i dette tilfellet på åpent vann). Da lønner det seg å stille seg opp vendt mot kastet! Ikke som mange gjør først å vende hunden mot skuddet og så snu seg mot kastet. Alle brå bevegelser vil kunne trigge hunden til å knalle, så det lønner seg å bevege seg så lite som mulig. Står en vendt mot kastet vil hunden likevel snu hodet i retning av skuddet.

Videre tipsa han oss om at i sånn type trening skal vi prøve å få til forstyrrelsen på høyre side, slik at vi er mellom hunden og kastet. Da er det lettere å gripe inn om hunden gjør forsøk på å knalle.

Etter økta ved vannet gikk vi opp på jordet på nytt, begynte med å hoppe over gjerdet for så å trene markeringer på jordet.

Vi fikk demonstrert et par artige markeringsøvelser helt på slutten av kurset. Det ene var å henge dummyen opp i et tre ca en meter over bakken. Her fikk vi forklart at det var viktig å stoppe hunden, ikke helt inntil treet, men et par meter unna, slik at den fikk ferten med vinden. Og selvsagt på riktig side ift vinden. Bra å gi hunden erfaring på at det faktisk KAN ligge apporter et lite stykke over bakken.

Den andre øvelsen handla mye om mot. Den ene instruktøren la en dummy oppå føttene sine og skjøt et skudd ned i bakken. Artig å se på hundene som ble sendt ut. Vet ikke om det var noen tilfeldighet at jaktlabbene takla dette dårligere enn jaktgoldene? Roger forklarte at på en jakt kan det godt skje at fugl kan falle svært nær både ekvipasjer, medhjelpere og skyttere. Da er det bra om hunden er komfortabel med å gå helt i nærheten av folk og hente apporter.

I en jakt/prøvesetting er det alltid mer trøkk og stress enn på trening. Trener vi hunden til å klare å hente dummy rett fra føttene på noen på trening, så kan vi regne med at den tør å gå på et par meters hold i en skarp situasjon.


Dermed var det slutt på en fantastisk kurshelg. Og så noen ord om lille Carmen. Hvis hun overraska meg i går, ble jeg virkelig målløs i dag. Hun var ekstremt rolig og kul. Selv nede ved vannet var det 0 problem å ta henne med ned til vannkanten og la henne se og høre skudd (noe det var masse av hele helgen) og at en annen hund kasta seg i vannet og henta apporter. Ikke et knyst var det på henne. Og hun så helt likeglad ut med hele greia. Fikk hun anledning krølla hun seg sammen i lyngen for å sove!!

Så kan en jo bare filosofere over hvorfor. HVORFOR i alle verden var hun SÅ vanvittig kul og rolig på dette kurset? Har det skjedd noe permanent med henne etter denne løpetida? Jeg synes jo nemlig hun virker generelt annerledes enn før, mye mindre elektrisk. Bare noe så enkelt som hvordan hun går ut i hagen er med langt mindre tempo enn før. Er det en forbigående forandring, og i tilfelle noe som forteller at dette er en tispe som blir ekstremt påvirket av hormonsvingninger?

Eller er det mulig at dette har sammenheng med meg? For det er klart, JEG var jo ekstremt rolig og kul hele helgen. Vi var jo ikke på kurs, vi var bare observatører. Så jeg gikk rundt der, uten jaktvesten, med kamera og notatblokk. Og hun fant vel fort ut at hun ikke fikk hente så mye som en liten dummy. Er det mulig at jeg ødelegger så mye for henne med nervene mine at hun kunne forandre seg til DEN stressa hunden, sånn som hun gjorde på AK-prøva?? Og altså være tilsvarende rolig når jeg er helt avslappa.

Det kan vel tenkes at svaret er ja til alt. Blir spennende å se utviklingen de nærmeste par månedene!