Det er herlig å ha hund; - regn er ingen hindring. Når kollegaer går rundt og depper over ettermiddagens vær, og snakker om å sitte inne og spise pizza resten av kvelden; - ja, da går jeg rundt og gleder meg til å komme meg ut med hunden. Og i sånt drittvær treffer en jo absolutt ingen ute, og har hele skogen for seg selv; - herlig!!
Kjørte av gårde til ”tjernet mitt” i dag, dvs en må jo parkere en halvtimes spasertur unna. På veien både opp og ned møtte vi altså ikke et eneste menneske.
Dagens tema var dirigering over vann. Carmen fikk sitte og vente på at jeg gikk over på andre siden og kasta markeringer på et par områder. Jeg lagde også et område på land på samme side som vi hadde stamplass.
Det gikk fint å sende henne ut over vannet flere ganger på rad, men en liten utfordring å klare å få henne til å gå snorrett ut. Likevel - jeg er veldig fornøyd med at hun uten å nøle kasta seg uti gang på gang. Hun responderte bra på både ”gå”-kommandoen og det å få skryt underveis. Jeg kunne se hvordan hun liksom hadde et lite øre bakover og tok imot bekreftelse på at hun gjorde riktig.
De gangene hun ikke kom i land på helt riktig sted gikk det fint å stoppe henne på fløyte og i de fleste tilfellene gikk det fint å dirigere høyre/venstre. MEN, utfordringen er å få tatt det med ro, bare sitte der på andre siden og vente. Og den største utfordringen er nok hos meg - at JEG må ta det med ro. Vi skal trene på dette på land, og la det gå laaang tid før hun sendes videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar