29.06 Klokka i skogen

Trente dirigering med Carmen på et nytt sted i dag. Gravde ned smådummyer på to steder; - midt i ”klokka” og klokka 3. Så henta jeg Carmen og kasta ut store dummyer klokka 12. Dermed kunne jeg sende helt ut, eller stoppe underveis og be henne søke. Eller stoppe i midten av klokka og sende henne til høyre, for så å stoppe igjen og be henne søke.

Vi trenger å trene på retningsanvisning i nærsøket. Det er jo naturlig for henne å komme mot meg å søke, så vi får trene mer på søke mot venstre og mot høyre. Og selvsagt holde seg på et lite, lite område. Funka bra å grave ned små dummyer for nettopp det.

28.06 Hormoner?

Nytt valpebesøk i dag. Og som forventa tok det kortere tid enn sist før valpen kom bort til Carmen. Hun turte også å snuse på nesa til Carmen i dag. En kunne se på hele kroppsspråket at den på den ene siden ønska å leke med Carmen, men på den andre siden ikke helt turte.

På dagens trening simulerte vi NLM-oppgaver. Lagde klar noen oppgaver og sendte hunder annenhver gang. Enten markeringer, eller dirigeringer. Hadde f. eks. lagt klar et nærsøkesområde med nedgravde små dummyer på vei ut til en dirigeringspost. Dermed kunne vi stoppe hunden underveis og sette den i nærsøk.

De fikk også prøvd seg på lange, til dels vanskelige markeringer med apportkasteren. Ser at Carmen ikke gir opp å finne en markering, slik hun kunne finne på tidligere; - hun har nok modnes på dette.

Carmen ellers? Hun var knepp tyst og kul. Men, klart ekstra på når apportkasteren kom fram. Det holdt at den ble tatt fram, så skjønte hun var som var på gang. Absolutt ingen knalltendens, selv om det var andre som knalla. Og alt dette er vel og bra, selvsagt! Ja, det er faktisk kjempebra at hun er tyst. MEN, hun er liksom ikke helt seg selv om dagen. Litt ”bortreist” på et vis. Ikke samme tempo og glød som det har vært.

Nå er det altså 4-5 uker siden hun var høyløpsk, og hun har jo hatt tendens til innbilt drektighet etter de to forrige løpetidene. Dette med innbilt drektighet er jo noe rare greier. Praktisk i en vill hunde/ulveflokk fordi det da alltid er noen tisper uten valper som er helt klare til å overta andres valper ved behov. Ja, det har jo til og med melk til dem.

Hos våre tamhunder er dette alt annet enn praktisk. Og en del blir jo veldig satt ut av disse hormonelle svingningene. På hund, i motsetning til andre arter, er nemlig hormonbildet svært likt enten de blir drektig eller ikke etter løpetid. Så kroppen blir på en måte ”lurt” til å tro at det er valper der.

Så kan en jo lure på - tror kroppen til Carmen at hun er drektig? Begynner hun å føle seg større og mer sliten?? Et eller annet er i hvert fall annerledes enn før løpetida.

27.06 Ny skog

Det mangler ikke på skog her på Ås, og i dag utforska Carmen og jeg et flott område på sykkelruta vår. Vi sykla en litt annen vei enn tidligere, og jeg synes kanskje det var litt større fart på frøkna, i hvert fall på vei hjem.

Etterpå ble det en runde med dirigeringer i skogen. Type ”klokka”. Ut eller til en av sidene. Stoppe på vei hjem og ut til en av sidene.

26.06 Hogstfelt og valpebesøk

Vekslende vær om dagen. I dag var det sommer og ganske så varmt ute på hogstfeltet der vi trente.

Begynte med et feltsøk som vi la delvis på hogstfeltet og delvis i skogen bakenfor. Da gjelder det å holde orden på tøyposene og ha system med hvilke typer som ligger hvor.

Carmen hadde ikke noe problem med å ta for seg av terrenget og forsere det terrengskiftet overgangen til skogen utgjorde.

Neste runde var dirigering. Vi la ut en del tøyposer lengst ut, noen til høyre og noen til venstre. Så var det å sende ut, sende ut og stoppe, for så å sende videre ut eller til høyre/venstre. Tja, dette sitter jo ikke helt enda. Men veslefrøkna kommer seg.

Det er en utfordring med dette med styring, at hun i neste omgang kan nøle i utsendingen. Hun leser meg som en åpen bok. Hvis jeg har tenkt å stoppe henne underveis er jeg nok litt mer forsiktig i utsendingen, og det fanger hun selvsagt opp. Dermed gjelder det å være konsekvent i tegn og signaler uansett om hun skal helt ut eller stoppe underveis.

Vi avslutta med noen markeringer. Og den siste Carmen henta ble en dirigering, siden hun ikke hadde sett markeringen.Timesvis ute i solen, og Carmen og jeg dro rett videre i grillparty. Jeg er heldig som har venner i gangavstand, så da var det bare å pakke sekken og tusle bort.

”Tante” Carmen viste seg fra sin aller beste side i dag. Venninnen min har nemlig en valp på 9 uker; - den er av det forsiktige slaget og litt redd for andre hunder. Carmen fikk ligge fint på siden og være superufarlig. Så fikk den vesle valpen undersøke henne i sitt eget tempo. Den skvatt litt da halen den snuste på begynte å logre, og tærne den snuste på rykka til fordi det kilte.

Etter hvert ble den litt mer stuevarm og våget seg rundt på framsiden, dog i en liten bue utenom hodet til Carmen. På neste besøk tør den nok litt mer…

25.06 Personlighetsforandring

Her om dagen ringte faren min. Det første han sa var ”ut og stopp”. Det er da du skjønner at folk følger med på bloggen! Ja, faktisk kan jo hele verden lese det jeg skriver. Hvis en tenker for mye på det, kan en jo få litt prestasjonsangst for både det en trener og det en skriver. MEN, en forfatters privilegium er jo å velge hva som blir tilgjengelig for alle å lese, og hva forblir en dypt bevart hemmelighet. Så ALT står det selvsagt ikke om i bloggen til Carmen!

I dag tenkte jeg å skrive litt om den personlighetsforandringen Carmen har gått gjennom i det siste. Hun er rett og slett veldig ugjenkjennelig! Det er jo sånn når en får seg hund at de alle har sin helt spesielle personlighet. Det tar tid å bli kjent med valpen. Etter hvert kan eieren med stor sikkerhet si at min hund er sånn og slik. Den liker det, men ikke det. Osv.

Ja, jeg kunne jo det jeg også, inntil for noen uker siden. Det er bare det at Carmen ER ikke sånn og slik som hun var lenger. Hun har på et vis blitt voksen, tror jeg. Er ikke så ”elektrisk” lenger. Hun har blitt veldig kosete, både med meg og med andre folk. Får ikke nok, liksom, skal bare klappes og strykes i det uendelige, og ser ut til å sette stor pris på det. Hun klarer til og med å sitte rolig og få kos, uten å ”orme” seg rundt hele tiden.

Hun som før inntok en slags ”klar-ferdig-gå” holdning når hun skulle slippes ut i hagen, tusler nå bedagelig ut av døra, og stopper gjerne og kikker på meg istedenfor å galoppere ut.
Også har hun plutselig fått det for seg at hagen ikke er egna som hundedo! Jeg som var SÅ oppgitt over den ”sære” valpen jeg passa i fjor, som ikke kunne klare å få gjort fra seg i hagen. Carmen har jo alltid blitt ferdig med det ærendet i en feil. Men, ikke nå lenger. Hun kan bare stoppe opp og stå og speide ut i lufta, ta overvær og liksom glemme helt hva hun gjorde der. Men, setter jeg kobbel på henne og går bort på gresset i nærheten av garasjen (UTENFOR gjerdet!), ja da blir hun ferdig med det hun skal på et par minutter. Skjønn det den som kan…!

I dette bildet er også en superkul og lugn hund, med særdeles lite tendens til lyd. Ikke engang når hun kjeder seg kommer det et pip.

Også lurer jeg selvsagt på om dette er et slags stadium før innbilt drektighet, og dermed forbigående? Eller om hun rett og slett altså har blitt voksen, nå som hun har hatt sin tredje løpetid og blitt over 2 år
Vel, etter dagens joggetur (tar sjansen, selv om kneet fortsatt krangler litt), ble det en treningsøkt på en lang rett skogsvei, med et T-kryss. Temaet var å veksle mellom å sende henne ut og til venstre. Det lå til en hver tid to dummyer ute, så hun måtte jo forstå kommandoen min. I begynnelsen merka jeg at jeg har trent veldig mye ut i det siste, og lite sidedirigering. Men, etter hvert knekte hun koden. Veldig artig å observere henne når hun et lite brøkdel av et sekund tenker og vurderer hva det er jeg vil at hun skal gjøre.

Hadde for øvrig en artig opplevelse, apropos dette med at hunden stopper uten at jeg kan se henne. I dag sendte jeg henne ut langs veien og prøvde å stoppe henne akkurat der jeg hadde lagt ut en dummy i buskaset. Hun var litt treg med stoppen, og rakk å forsvinne inn i buskene. Jeg blåste en gang til, og da tittet et søtt labradorhode fram bak buskene, liksom litt sånn forsiktig. Det så ut som hun tenkte, - jeg har fått beskjed om å stoppe, men det er visst noe som ikke stemmer helt, jeg må fram og kikke….

24.06 IKEA

IKEA eller sykkeltur/apporteringstrening med hunden? IKEA eller sykkeltur/apporteringstrening med hunden? IKEA eller.... ?? 13 grader og øsende regnvær.... = IKEA!

Ja, sykkelturen fikk altså være, i det trøstesløse været. Og ferden gikk isteden til IKEA og noen tiltrengte hyller og knagger. Ikke sikkert det er så dumt med en fridag innimellom for hunden. Hun så helt tilfreds ut med å ”murmle” hele dagen!

En tur til IKEA får gjerne den konsekvens at noe skal skrus sammen og/eller henges opp. Etter litt ”håndverker-innsats” har alle de nesten 70 dummyene mine endelig fått standsmessig oppbevaring.

23.06 Steingjerde

Vi oppsøkte et steingjerde i dag. Og fikk prøvd ut rådene vi fikk på kurset med Roger Philips. Fant ut at det ikke var bare, bare. Altså å kommandere ”over” fra fot. Carmen trenger nok foreløpig støtte i det hun løper ut. Dessuten ble hun litt forvirret over at jeg sa ”over” i det hun nådde steingjerdet. Da stoppa hun for sikkerhets skyld og kikka på meg. Så, vi trenger å trene på dette spesielle kommandoordet, rett og slett.

Det ble kasta markeringer på andre siden av gjerdet, for å få hunden over. Så ble det lagt igjen noen dummyer. Vi økte avstanden mer og mer. Carmen forserte gjerdet uten antydning til problemer, og kom seg fint over igjen på veien tilbake. Men, på den lengste avstanden var vi tydeligvis på ”smertegrensa” ift. hvor langt hun klarte å løpe rett fram, og over diverse terrengskifter på veien ut.

Vi trente også på å sende på blind langs steingjerdet. Og da fikk jeg jo bruk for å blåse stopp. Så også når vi sendte ut til et området vi hadde lagt litt langt fra steingjerdet. Altså i mostsetning til første øvelse hvor avstanden var fra oss og fram til steingjerdet, mens dummyen lå like på andre siden. På denne andre øvelsen lå dummyene langt inn, men vi stod ganske nære gjerdet og sendte.

Interessant observasjon i dag: Carmen stoppa to ganger på fløyte bak et tre/buskas. Jeg måtte bevege meg i terrenget for å se hvor hun ble av. He-he. Hun har skjønt hun skal stoppe, men ikke helt at det er et poeng at vi har blikk-kontakt. Kommer vel med erfaring.

Fikk for øvrig følgende tips på FB på akkurat dette: ”Send henne over et gjerde og blås stopp for henne på baksiden av gjerdet. Når hun etter en stund dukker frem for å se på deg, dirigerer du henne enten videre ut, eller så går du frem og gir henne en godbit. Da forstår hun at hun ikke bare skal stoppe, men at hun også skal ta kontakt. Til slutt vil hun hoppe opp for å se etter deg også i høyt siv når du blåser på henne... ”

Ja, jeg ønsker jo at hun skal koble at signalet betyr at hun og jeg skal ha kontakt, slik at jeg kan hjelpe henne videre.

22.06 Lydighetskonkurranse

Ja, tro det eller ei, men i dag gav jeg avkall på jakttrening, til fordel for lydighetskonkurranse. Antrozoologisenteret her på Ås arrangerte uoffisiell konkurranse, og jeg tenkte at det var greit å få testa ut Carmen og meg selv.

Carmen starta bra med 9 på tannvisning. Jeg syntes i grunn det var hyggelig at hun reiste seg og gikk logrende bort til dommeren.

Fellesdekk sammen med to andre ekvipasjer. Hun ”klatra ned”, la hodet i bakken på mitt ”ned”, men tok det opp igjen. Vi fikk 7; - trekk for klatringen, samt at hun snuste litt i løpet av de to minuttene hun skulle ligge der. Jeg vet jo at HVIS jeg hadde lagt hodet hennes ned, hadde det vært mindre sjanse for snusing, men vi ville fått kraftig trekk for fysisk kontakt. Vel, vi må fortsette å jobbe med øvelsen, men er veldig fornøyd med utviklingen hun har hatt. Vi har tross alt strevd med denne øvelsen gjennom hele året på Lp-cupen!!

Lineføringen gikk dårlig; - 5 pga mye snusing og at kobbelet ble stramt flere ganger. Akkurat det var skuffende. Vi har jo trent en del i det siste og hun har vært SÅ flink og oppmerksom.

På innkalling fikk hun jammen meg 9,5! Hun satt som en støtte, og kom i full fart, og hoppa/rygga på plass. Jeg gjorde en liten bevegelse med bena for å unngå å få henne i knærne. Vel, dette var nok noe av den beste innkallingsøvelsen ever. Er kjempefornøyd!

Dekk fra holdt fikk hun 6 på. Her gikk hun helt glitrende fri ved fot, men la seg sent og skjevt

Stå under mars fikk hun 7 på. Hun stoppa ganske kjapt, men snudde litt på seg når jeg kom tilbake.

Hopp over hinder fikk vi ikke til i dag, enda det pleier jo å gå bra. Hun hang seg opp i en duftflekk der hun satt og lot seg ikke kalle inn.

Avstandskontroll klarte vi som vanlig ikke. Dette klarer hun bare på nærmere hold, så vi må få til progresjon i treningen her.

Carmen fikk 7 i helhet pga de to nullene, og den sammenlagte poengsummen ble 111,5 poeng.

Stort grattis til Mette med Mio som vant klassen med 176 poeng!
.

21.06 Carmen-vakt

Både i går og i dag har jeg vært på lange kursdager i Oslo. Så lange at det ble for lenge for Carmen å være alene hjemme. Dermed ble hun plassert bort til venninne/nabo og fikk være med henne både i jobb og fritid, med barn og hunder.

Carmen hadde hatt det helt topp begge dager. Blant annet er det så koselig å se at hun er så komfortabel med å være sammen med de to barna i huset. Særlig gutten i førskolealder er veldig gjev. Og han synes nok det er litt sjarmerende at Carmen liker ham. Jeg fortalte ham i dag, som sant er, at han er det første barnet Carmen har likt.

Vel, ellers var dagens aktivisering sykkeltur med påfølge dirigeringstrening i kabelgate.

20.06 mer NLM-trening

Ja, nå nærmer det seg NLM, så det gjelder å få til treninger.

Vi trente i eng igjen i dag. Hundene fikk prøvd seg på minnemarkeringer, fremmadsending med stopp, og de andre testa også ut noen markeringer. Carmen fikk klare seg uten markeringer, hun trenger fortsatt mest vekt på styring.

Trente med skudd i dag også, og i dag var frøkna fullstendig i kontroll ift. stress. Selvsagt var hun interessert og oppmerksom, men hun var samtidig superkul!

Etter å ha styrt mye, avslutta vi med lange fremmadsendinger mot kjent område. Carmen fikk prøvd seg på å passere en ekvipasje som stod omtrent halvveis ute. Tydelig at hun syntes dette ble litt småskummelt, men hun overvant seg selv og spurta forbi.

Det er kjempedeilig med disse lange, lyse kveldene. Det er bare å samle opp energi, så en har noe å leve på når det blir vinter!

19.06 Valper

I dag var formiddagen preget av typisk ”inne-og-gjøre-husarbeid” vær.

Etter lunsj letna det heldigvis noe, så det gikk an å få tatt en sykkeltur med Carmen. Fortsatt går det tregere enn det gjorde før hun hadde løpetid. Vet ikke helt om det er hormonstatusen eller det at hun veier et par-tre kg mer enn hun har gjort tidligere som gjør at hun løper saktere….

Etter sykkelturen trente vi stopp, ut og sidedirigering i kabelgate. Glimrende terreng å trene i. Jeg slengte en i buskene til siden og bak meg mens hun gikk fot. Så gikk vi til to stolper videre, snudde 180 grader rundt. Kasta en markering til den første stolpen. Etter at hun hadde henta den dirigerte jeg henne ut. Stoppa henne ved nedslagsplassen til markeringen. Hun fikk sitte og vente litt. Så sendte jeg henne ut til neste stolpe, ny stopp, og så nærsøk.

Gjentok dette noen ganger på forskjellige steder i terrenget. Synes det fungerte veldig bra. Hun var flink til å stoppe, roe ned og vente på ny kommando fra meg.

På kvelden fikk Carmen og jeg besøk av en labrador på 5 måneder. Vi skulle se litt på begynnende jakttrening. Begynte med litt teori før vi gikk ut i hagen og prøvde praktiske øvelser. Så dro vi sammen på besøk til venninne som nettopp har fått seg labradorvalp. Et lite gult vidunder på drøye 8 uker, altså.

Tenk at de har vært SÅ små - det er jo helt utrolig!

18.06 Stopp og Ut

Dagens treningssted var en stort eng, med ganske så høyt gress. Langs enga gikk en bekk med rimelig stor vannføring.

Vi begynte med stopp og ut-trening i enga. Bytta på å sende til et kjent område, stoppe der, og kaste belønning. Eller stoppe der og dirigere lenger ut.

Det som imponerte meg mest var at det gikk suverent å sende Carmen ut, kommandere stopp og få henne til å bli sittende mens det ble kasta en forstyrrelse til venstre for henne, for så å dirigere henne lenger ut på en skjult. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd at skulle la seg gjøre.

Tror vi er i startgropa av en stigende læringskurve ift dirigerbarhet!

Videre fant vi et sted der bekken ikke var fullt så bred og sendte hundene over. Riktignok måtte jeg ta en ekstra ”forklaring” for Carmen, men også der gikk det greit å kaste forstyrrelse til siden for henne mens hun satt med front mot meg på kanten ved bekken, for så å sende henne ut på skjult over bekken.

Ellers er visst Carmen mer sitt vanlige jeg nå enn hun har vært de siste ukene, ikke fullt så superkul (bevisstløs). Det at vi begynte med skudd gjorde henne helt åpenbart ”klar”. MEN, det var bare så vidt en liten antydning til litt stress; - hun lot seg fint hanke inn. Og noe knalling har hun ikke i tankene uansett hva som skjer. Heller ikke peser eller skjelver hun. Kjenner at vi har stresshåndteringen godt under kontroll.

Jepp - vi skal fortsette å trene ut og stopp; - dette går veien!