Ikke de helt store begivenhetene i dag - bare rusleturer i skogen, og noen få pauser med ”markering av godbit” - trening. Har følelsen av at metoden fungerer bra. Hun får jo en fristelse, og det koster henne litt å bli sittende. Jeg synes jeg ser at hun gradvis blir flinkere til å markere ”nedslaget” på godbiten, sånn at hun løper rett på den, og ikke behøver å søke. Også må jo jeg få orden på armer, bein og kommandoord, og det er fin trening for den tobente før det blir alvor med dummier…
Ellers slår det meg stadig hvor fantastisk enkel Carmen er å ha med å gjøre både ute og inne. Inne er hun en liten engel. Hun sysselsetter seg selv, tygger tyggebein, går og legger seg i buret sitt eller en av de andre liggeplassene (som sagt - den ene stresslessen får hun lov å ligge i) sine. Hun har selvsagt hatt litt lyd, noe annet ville vel være helt rart hos en valp. Men, jeg synes det blir mindre og mindre sutring. Og, nå etter helgen hos oppdretter, har jeg begynt å korrigere henne hvis hun sutrer. Har inntrykk av at hun skjønner HVA det er jeg reagerer på.
Ute går hun fortsatt for det meste løs, med lina på slep. Så hender det jeg må gå litt med henne i bånd langs veien. Det er ikke snakk om ”fot”, men pent i bånd. Og pent betyr at hun ikke får lov å snuse i bakken eller dra i båndet, og heller ikke strene foran meg. Men, det er bare korte strekninger hun går i bånd, og slett ikke hver dag. Jeg utsetter å komme i gang med mer strukturert fot trening til jeg begynner på valpekurset som starter om et par uker, hos Alf og Vibeke.
Ellers slår det meg stadig hvor fantastisk enkel Carmen er å ha med å gjøre både ute og inne. Inne er hun en liten engel. Hun sysselsetter seg selv, tygger tyggebein, går og legger seg i buret sitt eller en av de andre liggeplassene (som sagt - den ene stresslessen får hun lov å ligge i) sine. Hun har selvsagt hatt litt lyd, noe annet ville vel være helt rart hos en valp. Men, jeg synes det blir mindre og mindre sutring. Og, nå etter helgen hos oppdretter, har jeg begynt å korrigere henne hvis hun sutrer. Har inntrykk av at hun skjønner HVA det er jeg reagerer på.
Ute går hun fortsatt for det meste løs, med lina på slep. Så hender det jeg må gå litt med henne i bånd langs veien. Det er ikke snakk om ”fot”, men pent i bånd. Og pent betyr at hun ikke får lov å snuse i bakken eller dra i båndet, og heller ikke strene foran meg. Men, det er bare korte strekninger hun går i bånd, og slett ikke hver dag. Jeg utsetter å komme i gang med mer strukturert fot trening til jeg begynner på valpekurset som starter om et par uker, hos Alf og Vibeke.
Jeg har jo nevnt før at Carmen liker bær. Tenk at hun også liker rognebær - det må jo bare smake surt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar