Gikk helt greit med Bayvantic; - dvs det var en utfordring å få den lille frøkna til å stå rolig uten å undersøke hva jeg holdt på med oppi nakken hennes.På formiddagen prøvde jeg noe nytt - stenge henne i buret sitt, altså på dagtid. Jeg hadde en idé om at det ville bli litt enklere å gjøre rent leiligheten på den måten. Carmen syntes ikke noe særlig om dette påfunnet i begynnelsen, og hun ble litt forstyrra i søvnen av meg som for rundt med støvsuger, langkost og støvklut. Men, etter hvert senka den store roen seg og hun sov godt i det digre buret sitt.
På ettermiddagen hadde jeg invitert oss med på brukstrening. Vi skulle altså bare trene på å se på, og det kan jo være vanskelig nok. Carmen var i grunn ikke så veldig opptatt av de andre hundene, heller ikke da de drev med feltsøk og kom løpende hjem med gjenstander i munnen. MEN, hun er ikke veldig tålmodig når det gjelder å sitte i bånd ved bena mine, enten jeg sitter på stolsekken eller står rett opp og ned. Da kan hun både hoppe og bite i kobbelet. Så, dette må vi selvsagt trene mer på.
Jeg trener ofte med tennisball om dagen. Sitt og bli, og jeg kaster en ball i hver retning. Belønning for at hun sitter fint og venter, så går jeg og plukker dem opp selv. Fri, og da er det gøy å se på henne. Hun løper gjerne ut der ballene landa for å utrede. Nysgjerrigheten er stor, og det er jo sånn det skal være!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar