Djurbergas Cela Chip
I dag var oppstarten på den praktiske delen av valpekurset, og jeg er kjempefornøyd! Veldig bra, Alf og Vibeke - dette kommer jeg til å få mye igjen for. Carmen er nå inne i en periode med veldig mye energi - og dette gir seg utslag i hopp og sprett, og også bruk av tenner innimellom - selv om hun er veldig forsiktig med det siste. Hun kan finne på å tygge på kobbelet også. Litt mer ”vill” enn hun har vært altså.
Derfor var tilnærmingen vi starta med på kurset i kveld midt i blinken - nemlig ro. Vi trena ro først, og kontakt etterpå. Og den ro-øvelsen var helt suveren for Carmen - og også for de andre hundene så det ut til. Vi stod i en slags sirkel på plenen og alle jobba med sin hund. Det vi skulle oppnå var å få hunden til å slappe av; dette gjorde vi ved å forlange at den skulle sitte rolig ved bena våre, og vi strøk med bestemte og sakte bevegelser over hundens kropp - kinn, hals og bryst. Også skulle vi holde helt kjeft - ikke snakke til hunden. Med så mye kroppskontakt gikk det an å følge med/kjenne på hundens puls og pust, at den faktisk slappa av etter hvert. Så gjaldt det å slippe opp eller stramme grepet alt ette som hunden slappa av - altså rett og slett kommunisere med hunden.
Carmen ble veldig fort rolig, synes jeg. Fint lite av å tygge på kobbelet. Innimellom kunne jeg også observere at hun kom med et skikkelig sukk i det hun roa seg ned enda et hakk. Jeg kunne til dels reise meg helt opp og hun ble fortsatt rolig og avslappa sittende ved bena mine. Dette er jo en fin øvelse å drive med i alle settinger der en vil at hunden skal slappe av, og noe jeg kommer til å bruke mye framover.
Så var det kontakttrening. Først brukte vi såkalt plopping - altså at vi tok godbit i munnen og spytta ut når hunden så på oss. Carmen var ganske morsom - hun prøvde å fange godbiten i lufta - og det fikk hun faktisk til en del ganger også. MEN, hun var ikke overbevist om at det bare var snakk om én godbit å finne, så det ble mye søk rundt i gresset for hver bit jeg spytta ut. Hun har jo erfaring på å trene litt nærsøk…… Ellers synes jeg faktisk hun holdt bena mer på jorda enn hun pleier i en situasjon hvor hun sitter foran meg og tar kontakt. Mindre hopp og sprett, altså.
Kontaktøvelse nummer to var å holde ut hånda med godbiten og ikke la hunden ta den før den tok øyekontakt. Akkurat dette trena vi jo på en stund litt tid tilbake, men så slutta jeg med det fordi jeg ikke vil ha en hund som ber om lov ved å se på meg i markeringssituasjon. Men, sånn jeg gjorde den øvelsen tidligere var å kaste ting på bakken. Det vi lærte nå på kurset ble litt annerledes, synes jeg. Her skulle altså hunden sitte/stå mot oss og kikke opp på ansiktet og ikke ned på hånda for å få godbiten.
I begynnelsen ble Carmen ganske elektrisk og ville hoppe/bykse på hånda mi. Jeg måtte holde henne tilbake i halsbåndet og hindre henne i å gå rundt og rundt. Men, overraskende fort ”tok” hun poenget, og etter hvert satt hun, som den lille prinsessen hun jo egentlig er, med hodet på skakka og kikka på meg, for så forsiktig å ta godbiten ut av håndflata mi.
Ja, frøkna var sliten da vi kom hjem….!
Ellers fikk jeg tatt bilder av nesten alle deltagerne (mangler Border collien og Ridgebacken) - det var ikke så lett å skulle være både fotograf og trene ro. Men, det blir sikkert flere bilder på senere kurskvelder.
Derfor var tilnærmingen vi starta med på kurset i kveld midt i blinken - nemlig ro. Vi trena ro først, og kontakt etterpå. Og den ro-øvelsen var helt suveren for Carmen - og også for de andre hundene så det ut til. Vi stod i en slags sirkel på plenen og alle jobba med sin hund. Det vi skulle oppnå var å få hunden til å slappe av; dette gjorde vi ved å forlange at den skulle sitte rolig ved bena våre, og vi strøk med bestemte og sakte bevegelser over hundens kropp - kinn, hals og bryst. Også skulle vi holde helt kjeft - ikke snakke til hunden. Med så mye kroppskontakt gikk det an å følge med/kjenne på hundens puls og pust, at den faktisk slappa av etter hvert. Så gjaldt det å slippe opp eller stramme grepet alt ette som hunden slappa av - altså rett og slett kommunisere med hunden.
Carmen ble veldig fort rolig, synes jeg. Fint lite av å tygge på kobbelet. Innimellom kunne jeg også observere at hun kom med et skikkelig sukk i det hun roa seg ned enda et hakk. Jeg kunne til dels reise meg helt opp og hun ble fortsatt rolig og avslappa sittende ved bena mine. Dette er jo en fin øvelse å drive med i alle settinger der en vil at hunden skal slappe av, og noe jeg kommer til å bruke mye framover.
Så var det kontakttrening. Først brukte vi såkalt plopping - altså at vi tok godbit i munnen og spytta ut når hunden så på oss. Carmen var ganske morsom - hun prøvde å fange godbiten i lufta - og det fikk hun faktisk til en del ganger også. MEN, hun var ikke overbevist om at det bare var snakk om én godbit å finne, så det ble mye søk rundt i gresset for hver bit jeg spytta ut. Hun har jo erfaring på å trene litt nærsøk…… Ellers synes jeg faktisk hun holdt bena mer på jorda enn hun pleier i en situasjon hvor hun sitter foran meg og tar kontakt. Mindre hopp og sprett, altså.
Kontaktøvelse nummer to var å holde ut hånda med godbiten og ikke la hunden ta den før den tok øyekontakt. Akkurat dette trena vi jo på en stund litt tid tilbake, men så slutta jeg med det fordi jeg ikke vil ha en hund som ber om lov ved å se på meg i markeringssituasjon. Men, sånn jeg gjorde den øvelsen tidligere var å kaste ting på bakken. Det vi lærte nå på kurset ble litt annerledes, synes jeg. Her skulle altså hunden sitte/stå mot oss og kikke opp på ansiktet og ikke ned på hånda for å få godbiten.
I begynnelsen ble Carmen ganske elektrisk og ville hoppe/bykse på hånda mi. Jeg måtte holde henne tilbake i halsbåndet og hindre henne i å gå rundt og rundt. Men, overraskende fort ”tok” hun poenget, og etter hvert satt hun, som den lille prinsessen hun jo egentlig er, med hodet på skakka og kikka på meg, for så forsiktig å ta godbiten ut av håndflata mi.
Ja, frøkna var sliten da vi kom hjem….!
Ellers fikk jeg tatt bilder av nesten alle deltagerne (mangler Border collien og Ridgebacken) - det var ikke så lett å skulle være både fotograf og trene ro. Men, det blir sikkert flere bilder på senere kurskvelder.
Det var da en vakker valp - er det Djurberga hunden?
SvarSlettDjurbergas Cela Chip. Felles en besteforelder med Betty - SJCH Rowanglen Mist
SvarSlettSamme morfar som Ida (Tasco Brimstone), i tillegg er pappa (Duvkullans Cello) også Idas farfar. Kanskje vi får se denne på jakttrening framover også?
SvarSlett