Carmen og jeg hadde invitert oss med på kanotur i dag, sammen med Kari og hennes hunder. Dessverre har jeg ikke bilder av det. Av en eller annen merkelig (?!?!) grunn så jeg svart på kombinasjonen valp for første gang i kano, valp som svømmer, Sarita som padler OG kamera.
Vi møttes på parkeringsplassen og det var en liten bit å gå til vannet, og Carmen gikk for det meste løs, mens Karis hunder gikk i bånd. Først forbi et kubeite med noen enorme dyr bak strømgjerde. Der tok jeg Carmen i bånd for sikker hets skyld, - var redd hun skulle gå bort til gjerdet. Det så ikke ut som hun brydde seg noe som helst om dyra, hun bare spaserte forbi (i motsetning til Selma som var livredd kuer!). Deretter gikk turen gjennom et sauebeite, med masse interessant sauemøkk, men selve sauene så vi ikke noe til. Carmen gikk fint sammen med de andre hundene, og hadde en forsiktig tilnærming, altså uten å invitere for mye til herjing med de andre hundene.
Nede ved vannet fikk Carmen på seg redningsvest jeg har lånt av Kari. Så var det å få buksert Carmen opp i kanoen, balansere, få skyvd fra og satt seg, for så å kjempe seg veg gjennom siv og gress og ut i åpent vann. Ida og Emma svømte ganske tett inntil kanoen, og Carmen fulgte spent med. Det var nok ikke mye nytte jeg gjorde som padler, hadde nok med å passe på Carmen. Da vi nærmet oss bredden på andre siden slapp jeg Carmen ut i vannet, så hun fikk svømme det siste stykket etter kanoen. Hun svømte som hun aldri skulle gjort annet, fint og flatt i vannet. Ingen panikk og tett etter kanoen. Tilbake igjen satt hun i kanoen og syntes tydeligvis det var litt kaldt.
Så var det å gå tilbake til bilen, og da vi kom fram var hun tørr igjen. Dette var en kjempefin opplevelse. Vet ikke om vi får gjentatt det, men uansett var det godt å se at svømming fungerer. Så er hun jo for liten til å begynne å direkte trene fysisk enda. Men, det er jo en kjempefin form for trening, med liten fare for belastningsskader, så det er en ønskedrøm å kunne holde på med noe sånt neste ”svømmesesong”.
Etterpå gikk turen til broren min og de tre tantebarna mine der. Carmen og barna fikk være sammen en stund i hagen. Hun er jo veldig forsiktig i møte med barn, og syntes nok det ble mye med 3 stk, som hadde problemer med å ”følge anvisningen” om å holde seg i ro. For hvis de ”skulle” hilse på henne, så ville ikke Carmen. Satt de stille, kunne hun komme bort. Ellers er hun jo også sånn når det gjelder voksne mennesker, at hun hilser helst på de mest hundevante som nærmer seg på ”riktig” måte, og lar henne ta initiativet.
Hun sov godt i bilen på vei hjemover, og virka veldig trøtt da hun la seg for kvelden hjemme. Dette var en dag med mange inntrykk for henne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar