Jeg glemte helt å fortelle i går at Carmen har mista to tenner - de midterste foran i underkjeven. Også har hun altså begynt å få de karakteristiske labrador-bølgene langs ryggen. Dermed er hun ikke bare liten valp, men i ferd med å vokse opp.På kvelden inviterte Carmen og jeg oss med på trening på Nesodden. Dvs. vi var selvsagt bare observatører. Deilig for en gangs skyld å slippe å være den som må bruke 2 timer i bil for å komme på trening! Regnet ØSA ned, og jeg utstyrte meg med plastpledd, sitteunderlag, to sett med regntøy, pledd til Carmen og diger paraply. Så satte jeg meg altså på bakken på plastpleddet med Carmen pakka inn i pledd i fanget og slo opp paraplyen. Tanken var at vi skulle holde varmen og holde oss tørre. Og det gikk ikke så verst. Verre var det med treningskompisene som holdt på ute i regnværet.
Ellers syntes selvsagt ikke Carmen det var kult å ligge stille der hele tiden, og enkelte små ekspedisjoner rundt i terrenget tok vi jo. MEN, hun måtte også lære seg tålmodighet og faktisk forholde seg rolig i fanget mitt. Vente, vente og kjede seg - det må hun kunne, uten å mase.
Nå var det jo litt ekstremvær i dag, håper vi får jakttreninger uten sånne mengder med nedbør framover. Planen er å ta med Carmen og bare sitte på sidelinja og se på, sånn som jeg gjorde med Betty. Betty ble ganske kjapt flink til å roe seg, dvs. i hver fall hvis hun fikk ligge i fanget. Det hadde vært fint å få til at Carmen kan roe seg både i fanget, ved bena mine og bundet til et tre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar