torsdag 20. august 2009

20.08 Inni dynetrekket

Carmen


Mio

Kira

Sol

Jennie

Atsjo!

Connie

Da jeg stod opp i dag var Carmen borte - trodde jeg først. Lurte på om jeg hadde mareritt, for da jeg så inn i buret hennes var hun ikke der. Dvs. jeg hørte lyd og så at dyna bevega seg, men ingen valp.. Det som hadde skjedd var at hun hadde klart å komme seg inn i dynetrekket og ikke kom seg ut igjen. Åpningen til dynetrekket er 35 cm, - en barnedyne/trekk med liten åpning nettopp for at unger ikke skal komme seg inn i trekket. Men, det klarte altså valpen min, som nå nærmer seg 14 kg og er ca 45 cm høy. Utrolig!

Vi dro på trening hos unghundene som trener til MH i dag. Carmen og jeg var selvsagt bare observatører. Det ble mye i bånd ved bena mine. Synes det går bedre for hver gang. I dag hadde hun også roen til å gnage litt på tyggebenet sitt ved bena mine. Fortsatt bryr hun seg fint lite om at andre hunder løper og apporterer. Hun legger likesom ikke merke til det.

Det ble en del snakk om bruk av signaler, det å vente til hunden ser på dummy og ikke tar blikk-kontakt. Dessuten dette med ro og tid i dirigerings situasjonen. Jeg satt der og tenkte på hvordan jeg kan være bevisst på sånne ting allerede. Jeg holder jo på med det når det gjelder ”dirigeringer” vi driver med på skål med godbiter. Dvs. når hun sitter ved siden av meg. Da er det jo opplagt at hun skal se framover og ikke på meg før hun løper. MEN, hva når hun sitter vendt mot meg og skal dirrigeres til siden? Da går det an å gjøre det på den måten at jeg venter med å sende henne til hun ser på skåla og ikke når hun ser på meg.

Men, kanskje vel så viktig , det med å bruke litt tid. Hunden skal gå på kommando, og ikke det ”forberedende” hånd/armsignalet. Og det har absolutt noe for seg. Hun er superklar når jeg begynner å peke i en eller annen retning. Jeg har jo skjønt det når hun skal bakover. Så da har jeg begynt å bli nøye på å si ”bli”, ”bli” samtidig som jeg løfter armene. Det er ganske gøy å se på henne, ørene flager litt, hun ikke bare hører, men lytter på det jeg sier. Og hun stirrer intenst på ansiktet mitt/armene mine, for hun vet det betyr noe når jeg løfter armene.

Sideveis må jeg også ta inn dette med å vente - ja, det må jeg bli mer bevisst på.

Gøy å trene hund, - gøy å ha valp!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar