Petra går altså på epilepsi-medisin. Et regime som betyr fast klokkeslett to ganger om dagen, hvor det også deles ut en godbit. Ikke så rart hun har litt forventninger til medisin-dosen, og - skulle det vise seg - også en liten pose jeg pleier å oppbevare tabletten i hvis hun får den ute på tur.
Siden jeg skulle på kenneltreff i helgen, løp jeg rundt og pakka på kvelden. Litt stressa og travel. Pilleboksen til Petra skulle ned i bagasjen, så jeg tenkte at jeg skulle gjøre klar morgendosen hennes og legge den på benken - i den omtalte lille posen. Kveldsdosen hadde hun fått.
Så kom jeg inn etter en runde ut i bilen, da, og ble møtt av en hund med deler av en liten plastikkpose i munnen. Ganske riktig - rampedyret hadde vært oppå benken (og jeg la den faktisk ganske langt opp på kjøkkenbenken) og forsynt seg med en ekstra tablett, bare en drøy time etter den originale kveldsdosen.
Hm. Den tobente ble selvsagt litt stressa og fant sporenstreks fram Felleskatalogen for å se på faren ved overdosering. Ble beroliga da jeg leste at overdosering begynner en liksom først å snakke om ved femdobling, og ikke en gang da er det noen stor fare på ferde.
Det eneste jeg så på Petra var at hun ble litt sjanglete, men dog ikke i nærheten av så ille som hun var de første dagene da vi begynte på medisin .
Ja, da har jeg lært DET. Fortsatt kjennes dette med å gi hunden daglig medisin til faste tider litt nytt og ikke helt ”på plass” hos meg. Men, jeg synes vi klarer oss ganske bra - Petra og jeg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar