fredag 19. juni 2015

19.06 TIKK TAKK



Tikk, takk. Tabletter hver dag livet ut, kl 07.30, Kl 19.30. kl 07.30. Kl 19.30. Tikk, takk. 07.30 hver dag. Fri eller jobb. Syk eller frisk. Borte eller hjemme. Tikk, takk. 19.30 hver dag. På jakttrening eller sykkeltur. På vei med bil eller hjemme i stua. I skogen eller på en ferje. Tikk, takk. Fast alarm innstilt på mobilen, som ringer to ganger i døgnet.

Ringelyden betyr pølse, Frolic, ost eller lignende. Vær så god, her er tabletten din.

Milepæler. Tikk, takk. Anfallsfrekvens. Tikk, takk. Vi har passert 3 uker og 1 dag. 3 uker og 2 dager. 3 uker og 5 dager. De korteste avstandene som har vært mellom anfall.

Så har vi gått løs på 5 uker og 1 dag, der er vi i morgen. Kommer vi til å klare 6 uker og 3 dager, 29. juni? Langt der framme ser jeg 13. august – det er den personlige rekorden. 2 måneder og 29 dager. Den lengste anfallsfrie perioden som har vært siden Monstersykdommen inntok heimen.

Statistikken er bedre for de på to ben enn de på fire. Humane epileptikere som går på medisin har 70-80 % sjanse for anfallsfrihet. Petra og hennes artsfrender som medisineres har bare 20-30 % sjanse.

Vi kan ikke regne med anfallsfrihet. Men, det ser ut som vi kan regne med en redusert frekvens, i hvert fall ift de korteste avstandene. Det ser ut som vi kan regne med at medisinen virker som den skal – krampedempende.

Medisinen virker også som den helst ikke skal – med bivirkninger. Hun sjangla i begynnelsen, men det er heldigvis borte. Men, fortsatt er hun ekstremt sulten, nå som vi starter på den fjerde uka med Pexion. Så akkurat den bivirkningen kan det hende vi må leve med. Eller går det forsatt an å håpe på at det normaliserer seg....?

Heldigvis er ikke en ekstatisk sulten labrador noe nytt fenomen for meg. Og jeg forsøker å takle det som om det ikke hadde noe med sykdom å gjøre. Nemlig med å vente ut og tilstrebe mest mulig ro før maten settes på gulvet. Dessuten har det blitt noen «mellommåltider» med gulrot, blomkål eller lignende. Sånn, hvis vi kommer veldig sent hjem fra trening.


Tikk, takk. Søknad om dispensasjon fra dopingregelverket til NKK. Kan Petra få konkurrere? Være med på jaktprøver? Svar i løpet av 2 uker – som kjentes som en evighet. Heldigvis var svaret Ja – dispensasjonen er gitt for et år. Neste år må vi søke på nytt. Dispensasjonen gjelder også i Danmark. Er usikker på om jeg må ha en egen en for Sverige. Epost er sendt SSRK. Tikk, takk.

Er forsiktig optimistisk….

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar