15.06 Vanntrening med Petra

Vi var et par stk med unge hunder som dro av gårde til et myrtjern i dag. Transportetappen ut til tjernet var så absolutt en del av treninga, og ikke nødvendigvis den enkleste. Gå fot i terrenget, med masse energi innabords - vanskelig, synes Petra.

Vi la opp treninga med oppstart på land, og fortsatte så på vann. Kasta for hverandre inn i lyngen på land. Enkeltmarkeringer med kort avstand, men hvor hundene altså måtte finlete i et lite område for å finne dummyen. Synes Petra klarte seg bra.

Så etablerte vi to området - ett på en halvøy ute i vannet og ett på land, langs vannet. I begynnelsen kasta vi bare til ett sted. Etter hvert fikk de dobbel. Så begynte vi å legge ut skjult. Og på slutten la vi ut en skjult over vann, kasta synlig på land, og sendte på vann. Dette var helt uproblematisk for begge de blonde, faktisk.

Nå skal det legges til at Petra ble litt gal etter hvert, så på slutten av treninga måtte jeg hanke henne inn og konsentrere meg om å få til noe vellykka på slutten før vi gav oss.

Det begynte med at frøkna plutselig tok landveien hjem istedenfor å svømme rett over. Og på sin springeferd kom hun rett forbi sekkene våre. Dermed var vi i gang - hun stappa hodet oppi en sekk, etter å ha sluppet dummyen, fant en tennisball, ville ikke komme hjem med den osv.

Sukk! Å trene Petra er litt som å balansere på kanten av stupet. Det er små detaljer som kan gjøre at det går rett utforbakke. En må liksom sørge for 100% kontroll hele tiden.

MEN, det som var positivt var altså de tekniske detaljene. Hadde massevis av fine avleveringer fra vann. Det fungerte teknisk, både å sende henne på skjult over vann, sende henne til siden, og ut. Og det er jo en fin måte å terpe inn kommandoer på.

Også fornøyd med at det fungerte så fint med introduksjon av forstyrrelse. Det synes jeg i grunn er et godt prinsipp, sånn generelt. Introdusere forstyrrelse så tidlig som mulig.

Dessuten hadde jeg på agendaen i dag at jeg skulle få til ro ved fot etter avlevering fra vann. Da har jeg jo sett at hun tidligere har fått ”labbefnatt” - sånn at hun har lyst til å rase rundt i lyngen og rulle seg, gni seg langs bakken. Dermed var opplegget mitt i dag, å få kobbel på henne så fort som mulig, sånn at jeg rett og slett var sikker på å forhindre at hun erfarte å oppføre seg feil i situasjonen.

Dermed så jeg etter hvert at selv de gangene jeg ikke fikk kobla henne med det sammen, så hadde hun faktisk ingen tendens til å ville rulle seg.