Ja, i dag hadde jeg bestemt meg for at jeg SKULLE få varma ordentlig opp med Carmen. I tillegg skulle vi gå i andre gruppe, så jeg hadde bedre tid. Var vel rundt ”i lyngen” i over en time med Carmen.
Hun gjorde ingen forsøk på å spise gress selv om jeg gikk bort og stoppa ved de mest fristende tuer. Hun var i det hele tatt på nett med meg, følsom, oppmerksom, kjapp, tyst og gikk fint fot.
Så tok hun med seg noe av den sinnsstemningen inn på prøva.
Vi stod fire på linje ved vannet og jakta var i gang. Det var medhjelpere på andre siden av vannet på to steder. Først ble det skutt og kasta i motsatt ende av vannet. Så ble det skutt på en blind dirigering. Deretter kom en dobbeltmarkering på venstre side av vannet. Så en markering rett fram på land. Og deretter en markering på vann på venstre side. I tillegg var det også lagt ut en dirigering på høyre side, og der var det dummyer på land innenfor - og disse skulle IKKE inn.
Carmens første oppgave var dirigering der det var skutt, på andre siden av vannet. Hun var flink. Jeg sa ett ”over” og hun svømte i riktig retning. Opp på land, jeg blåste søk. Og hun kom hjem, landveien med dummyen.
Deretter skulle hun hente dobbeltmarkeringen på land. Jeg måtte handle henne litt der ute. Ikke så rart, siden det var veldig vanskelig for henne å se nedslagene ordentlig. Da hun kom hjem med den andre dummyen, var jeg nok litt stressa og slurva med å få kontakt med henne og få en ordentlig avlevering. Så, den dro jeg vel nærmest ut av munnen hennes i det hun passerte. Ikke bra, selvsagt.
Så skulle hun hente den som var kasta på land rett over. Hun hadde retning litt for langt mot høyre (der hun allerede hadde vært), så jeg stoppa henne og vinkla venstre. Hun hørte veldig fint på meg der ute på vannet. Også her løp hun landeveien hjem.
Videre fikk Carmen en apport fra forrige runde. Det var lenge siden den var kasta og den hadde flytt langt av gårde ift nedslaget. Men, den var på vann helt inne ved kanten og i hvert fall lett for meg å se. Her blåste jeg for sikker hets skyld innkalling, så fikk hun vist at hun KAN svømme tilbake. Bortsett fra det blåste jeg veldig lite. Særlig sammenligna med de jeg var på gruppe med.
Er veldig fornøyd med at Carmen klarte å beholde roen tross tendens til fløytekonsert rundt meg.
Den siste oppgaven til Carmen var en dummy i vannkanten til høyre, hvor det altså var viktig at hunden ikke gikk på land for tidlig, og tok feil dummy. Jeg holdt Carmen ganske langt ute på vannet til hun kom til rette sted, for så å vinkle til høyre og blåse søk. Og hun henta altså riktig dummy.
Joda, hun var litt urolig i dag også, men hun spiste ikke vegetasjon. Det var mest i fm at hun hadde henta fra vann og liksom ”aldri” ble ferdig med å riste seg. Så, der har vi en liten nøtt å knekke. Til sammenligning er Petra uendelig mye mer ferdig med å riste seg når hun har gjort det én eller to ganger, enda Petra har veldig mye mer pels enn Carmen. Det er vel en stressgreie med Carmen, - tenker jeg.
Jeg konstaterte både på min egen gruppe og de andre tre gruppene at av de 16 deltagerne var det mange som fikk beskjed om at de ikke fikk premiering. Med Carmen og meg, derimot gikk det jo bra.
Konklusjonen på det hele var at dette var en vanskelig prøve, hvor så mange som 12 av 16 hunder fikk 0. Så var det 2 tredjepremier, Carmen fikk en andrepremie, og kun én hund fikk en førstepremie.
Hadde bare Carmen vært litt roligere rundt fot, og hadde jeg tatt imot dummyen ordentlig, så hadde vi hatt førstepremien. For, styrbar på vann var hun helt åpenbart i dag. Hun hørte på alle kommandoer hun fikk. Og jeg kjente det selv at jeg blåste så ”mykt” i fløyta. Og den mykheten, - den kjenner Carmen igjen. Da skjønner hun at dette er ingen korrigering, men det er en hjelp. Og dermed reagerer hun annerledes enn når hun via fløyta oppfatter ”stopp, din dritthund”.
Skal jeg gjøre opp status på jaktprøver i Eliteklassen i Norge, har Carmen gjort det som følger. Av 17 starter har det vært 9x0, 5x3.premie og 3x2.premie. Og alle andrepremiene har hun fått for samme dommer, på vanskelige prøver. På de prøvene har teamarbeidet utmerka seg. Hun har vært fantastisk fint styrbar og dessuten hatt ro nok til å vise sine beste markeringsegenskaper og sitt gode minne.
Men, det gjenstår altså den lille biten på roen for at hun skal gå til en førstepremie.
Kritikken i dag. ”En god jakthund som viser gode retriever-egenskaper i alle prøvens momenter. Urolighet rundt fører og en dårlig avlevering bestemmer dagens premiegrad."
Jeg er kjempefornøyd! Nå er jo ikke en norsk B-prøve noen konkurranse. Men, likevel, - det er kult å komme som nr 2 av 16 hunder og slå flere jaktchampions og gode førere. Lille meg og lille Carmen i tøft selskap. I dag klarte vi oss bra, rett og slett!
Turen hjem tok vel omtrent 5 timer, nok en fantastisk helg i retrieverjaktens tegn. Jeg storkoser meg med å være en del av dette miljøet og ha så mange fantastiske folk å være sammen med og dele hobbyen min med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar