Flere bilder kommer
ELITEHUNDER
Ny dag på kurs og nok en gang begynte vi med elitehundene. Petra i bilen i skyggen og Carmen klar til dyst.
Første øvelse i går var en oppfølging av gårsdagens søk i fart. Men, denne gangen var hunden på vei vekk fra oss. Han hadde på forhånd lagt ut en dummy inn i gresset i enga til siden for det kortklipte gresset. Så tok vi fram hunden og det ble skutt på dette stedet. Han gikk videre og skjøt og kasta ytterst.
Carmen begynte fint å søke ved pinnen på vei ut. Men, da hun skulle sendes helt ut liksom gav hun opp å søke der ute, og nærmest «frøs». Ble bare stående og se på meg. Til slutt gikk jeg etter anvisning fra instruktøren ut og tok henne bestemt i kjakene mens jeg blåste søkssignal. Ansiktsuttrykket hennes var ubetalelig. I det hun hørte søkssignalet stod de store ørene hennes rett ut, og hun nistirra på meg. Det var som hun sa – «hvordan i all verden skal jeg kunne søke når du holder meg fast?».
Vi fortsatte med walk up i meget høyt gress,- og markeringer på ganske kort avstand. Men, dette var veldig vanskelig siden hundene satt langt nede i gresset og ikke så nedslaget. Her fikk Carmen masse fin trening i ventesituasjoner (vi gikk jo 6 stk på linje, så det tok litt tid mellom apportene) på ikke å spise gress. Hun gjorde faktisk ingen forsøk på det, tro det eller ei. Så, det er nok noe stress-relatert som skjer på prøve. Vel, jeg kan jo ikke annet enn å ha en konstant høy bevissthet på dette, og i hvert fall nekte henne det under trening.
Noen ord om dette med hunder som ber om hjelp. Viktig IKKE å hjelpe hunden når den ber om hjelp. Heller vente til den er i gang igjen med å hjelpe. Kun repetere søkssignal når hunden har nesa i bakken.
Vi fortsatte ned til vannet. Litt prat om avlevering fra vann. Kan følge samme prinsipp som det vi snakka om på land i går, med å rygge og få hunden til å holde hodet opp mot oss. Vente med å ta imot, skryte masse. Ikke ha det så travelt med å ta imot dummyen. Carmen hadde for øvrig litt problemer med å skulle forholde seg rolig foran meg uten å avlevere og uten å riste seg. MEN, etter avlevering fikk jeg masse fin trening på at hun skulle sitte fot uten å riste seg.
Så var det øvelsen her. Han kasta ut en dummy og når hunden var på vei ut kasta han ut en til, over hodet på den. Men, hunden skulle selvsagt hente den først utkasta. Neste gang kunne hunden sendes på den sist kasta fra tidligere. På vei ut til den, kan en kaste enda en over hodet på den. Særlig hvis en er god til å kaste langt og er treffsikker……
Et lite tips om stoppsignal på vann. Hunden hører dårligere pga skvalping i vannet og klarer dessuten ikke å stoppe og snu like kjapt som på land. Heller blåse et litt langtrukkent stoppsignal.
Vi gikk videre med en øvelse hvor hunden ble satt i vannkanten og føreren gikk unna og i skjel bak noe vegetasjon. Så ble det skutt og kasta ut på vannet. Føreren skulle blåse stopp og så gå. Dette var helt greit for Carmen. På tross av at hun er litt pinglete når det gjelder vann, så har hun lært seg til å klare sånne øvelser.
På land igjen og én og én hund fikk gå walk up innover gårdsveien, så ble det kasta til høyre side i den høye enga. Mens hunden lette etter den ble det kasta inn på venstre side, som bare føreren så. Dette gikk vel sånn passe bra for Carmen.
En liten detalj angående bruk av håndsignal ifm nærsøk. Dette syntes instruktøren vi skulle unngå, siden det er lett at hunden misforstår og tror vi slipper noe på bakken i nærheten av oss, og derfor dras mye i vår retning i søket. Isteden går det an å bruke kroppen og rett og slett ta noen skritt sidelengs i den retningen søksområdet er.
Vi fortsatte ved andedammen. Her var det vel mer gjørme og andedritt en egentlig vann, og det var vel ikke drømmestedet for alle hundene.
Vi begynte med å lage en linje for hundene. Én og én hund ble satt igjen på den ene siden av dammen, mens vi gikk rundt. På vår ferd rundt dammen kom vi på et tidspunkt i skjul pga et hønsehus som stengte sikten for hundene. Dette passa jo bra, siden vi helst ikke ville at hundene skulle få den ideen at det gikk an å løpe rundt.
Med eier og hund på hver sin side av dammen ble det kasta en dummy midt ute i dammen. Da ble det helt naturlig for hunden å ta en rett linje, plukke opp dummyen på veien ute i dammen og komme hjem.
Dette ble gjentatt sånn at 3 av de 6 hundene og føreren etter hvert var over på samme side av dammen. Så gikk hele gjengen vekk fra dammen, og videre ut, opp kneika og over toppen. Der ble det kasta ut én dummy. Vi gikk deretter tilbake til vannkanten. Én av førerne gikk nok en gang rundt dammen, denne gangen til stamplass. Nok en gang gikk et kast på vann og hunden henta denne på vei hjem til fører.
Nå hadde altså hunden erfart å gå rett uti dammen både fra den ene og den andre siden. Dessuten visste den at det lå en dummy på den andre siden av dammen og over haugen. Avslutningen på økten var at fører sendte hunden over dammen, opp bakken til den tidligere markeringen. Og så skulle hunden ta vannveien hjem.
Alle hundene lyktes med dette, også de som ikke var så begeistra for vann. Gjelder altså å legge opp ting riktig, så kan det bli bra læring ut av det.
Vi avslutta ute på et nytt engområde med 6 stk på linje. Det ble laga to områder, med skudd og kast. Først et nære oss, så et lenger ut. Oppgaven var å sende hunden først til det nærmeste og blåse søk i fart. Og når dette området var tomt, sende til det ytterste, uten noe ekstra «ut» og blåse søk i fart der ute.
Carmen gjorde den første apporten bra. På den andre stoppa hun litt opp. Jeg venta henne ut, men når hun begynte å komme nærmere blåste jeg stopp og søk, så fant hun dummyen.
Etter et rensende bad i betraktelig renere vann enn i andedammen, var det lunsjpause, før det var tid for de yngre hundene.
UNGE HUNDER/BK-HUNDER
For de unge hundene begynte han med litt prat om fot. Små forflytninger. Bruke kobbelet, både om hunden kommer for langt fram og om den kommer for langt til siden. For hans hunder betyr det at de er for langt ut til venstre hvis han flytter seg et skritt til høyre. På samme måte betyr et skritt tilbake at de er for langt fram. Ikke bruke kommandoer, bare kobbelet.
Når det gjelder snusing er det lurt å holde hunden opptatt med oppgaver, forflytninger, så har den ikke tid til å snuse.
Så var det tid for nærsøk. Fløyta betyr tillatelse til å søke. Og, som tidligere sagt, han bruker ikke håndsignal. Det han gjør er å lære hunden å søke bakover. Alltid bakover. Fordi hunden ofte naturlig kommer nærmere og nærmere eieren, en kan ønske ikke å forstyrre «ujakta mark» OG ikke minst, hvis søksområdet er inn i noe vegetasjon må en jo stoppe hunden på hitsiden for å kunne handle. Og da er det veldig upraktisk at hunden kommer nærmere på søkssignal og veldig praktisk at den kan snu seg og søke bak. Dessuten må jo hunden kunne bes om å søke UTEN å se oss, hvis den er inni noe vegetasjon, så den kan ikke være avhengig av vårt håndsignal.
Hvis hunden går ut av området får de gå litt uforstyrra og en kan igjen blåse søk når de er tilbake i riktig område. Kun gripe inn hvis de går langt på utsiden av området.
Hunden fikk sitte og se på mens han skjøt og kasta flere ganger inn i en øy med noen kvm gress. Kasta flere ganger og tok opp igjen, sånn at det bare lå igjen én. Så skulle vi plassere hunden med ryggen mot området, gå noen meter unna, blåse stopp og søk.
I neste runde ble det i tillegg kasta et forstyrrende kast i nærheten, men hunden skulle fortsette å søke. For de som var gode på å søke var progresjonen da å kaste en forstyrrelse ute på det korte gresset, bortenfor det høye gresset.
Petra imponerte med søket sitt. Du verden, så flink hun var til å holde området, bevege seg sakte rundt og søke intenst. Hun avleverte pent (på tross av at det var en liten dummy) flere ganger, men så plutselig slo rampingen til og hun stakk av. Hm. Instruktøren tok ganske så bestemt tak i henne, men rampe-gullet ble ikke veldig ydmyk av det. Etterpå sa han at Petra var en sjeldent tøff hund. Og han konkluderte som meg, med at hun er ekstremt motivert for å søke. Ikke fullt så motivert for å hente og avlevere dummy.
Vel, etter denne runden fikk hun prøve på nytt og nå avleverte hun pent.
I siste søksrunden med Petra var hun plassert med ryggen til høyt gress og jeg stod ute på det korte gresset. Så ble det kasta en forstyrrelse inn i enga til høyre for meg. Da jeg blåste nærsøk, så jeg hun tenkte grundig, men begynte så å søke bakover. Kjempeflink!
Hun hadde mot slutten av denne økta nesten bare bra avleveringer. På én hvor hun var i ferd med å passere meg litt, sa instruktøren at det aksepterte han ikke at de gjorde. Da satte han de tilbake der de hadde brutt rett-hjem-linja, putta dummyen i munnen, ga beskjed om bli, flytta seg unna og innkalling.
Viktig å legge til forstyrrelse tidlig. Jobbe med 2 dummyer – en som er rett og en som er feil.
Vi gikk videre til andedammen. Og noe som viste seg å bli dagens rampe-«høydepunkt» med Petra. En skulle jo tro hun hadde fått mange nok strenge beskjeder om å oppføre seg ordentlig i løpet av disse to dagene, men hun hadde tydeligvis fortsatt noe ramping som måtte ut.
På andedammen var agendaen å lære dem til å svømme lenger og lenger ut på vårt signal. Kast på vann og når hunden hadde kommet nesten bort til dummyen – et nytt kast lenger ut. Og enda en repetisjon på dette, sånn at de til slutt kom seg omtrent over til andre siden. Akkurat det samme som vi hadde gjort med elitehundene, altså, men i mye mer oversiktelig vann.
Hvis hunden vegra å gå uti, ble vi bedt om bare å holde hånda rolig med utsignal, og med dette «insistere» på at hunden skulle gå ut i. Ikke mase med verbale kommandoer.
Også her utmerka Petra seg med å klare det tekniske veldig bra. Hun hadde overhodet ingen nølefase på det å gå ut i vannet, men gikk rett ut der jeg ba henne. Hun hadde heller ingen problem med å svømme rett til dummyen, huske at det var noe der, eller ta for seg av dammen.
Den første avleveringen gikk bra, men da hun kom med den andre ble det tull. Hun løp avgårde i retning grisene som gikk i en inngjerding med elektrisk gjerde litt lenger bort. Inn gjennom gjerdet smatt Petra, - uten å komme i kontakt med strømgjerdet. Til (antar jeg) grisenes store forbauselse løp hun rett bort til flokken og mattroa deres og stjal seg en potet (eller hva det var) og løp deretter av gårde med fire griser i hælene. Dette mens hun spiste opp maten i superfart og uten at noen av grisene tok henne igjen.
Jeg hadde på dette tidspunktet forsert det lave gjerdet og løp etter henne. Så observerte jeg at hun hadde retning rett mot strømgjerdet igjen, men nå på et sted hvor det måtte gå galt. Dermed fikk hun seg en karamell i det hun krøp under og hylte til. Jeg fikk rop henne på plass rett etterpå, og da var hun jo naturlig nok litt spak. Gikk pent fot tilbake til stamplass.
Hadde noe sånt skjedd med Carmen hadde hun jo fått helt nervesammenbrudd. Men, ikke lille Petra. Hun var kjapt ferdig med ubehaget og klar for nye oppgaver. Og da hun ble sendt på vannet på den siste dummyen som var kasta (for en stund siden) var det ikke noe problem for henne å svømme ut etter den. Det hadde garantert vært helt umulig for Carmen etter en sånn sjokk-opplevelse.
Vi avslutta nede ved det rene vannet. Først en enkeltmarkering på vann til hver. I neste runde ble det kasta på vann, så gikk vi fot vekk fra vann og kasta markering i gress i motsatt retning. Når hunden hadde henta den, snudde vi oss og sendte på vann.
Første apporten på vann gikk bra med Petra. Da det var nytt kast på vann var hun litt lett i rompa, så jeg kommanderte veldig tydelig FOT før jeg snudde meg. Så strevde hun litt med å finne dummyen i gresset.
Var litt bestemt med henne på vei hjem med vannapporten. Hun fikk ikke lov å slippe før jeg ba om det.
Litt tanker etter helgen. Når det gjelder Carmen er jeg glad for at det ble mange muligheter for å trene ro uten å spise gress og ro uten å riste seg. Tror bare jeg må bruke enhver anledning til å få trent på disse tingene. Så vet jeg jo at stresset ikke er like høyt på trening, sånn at atferden ikke helt kommer fram der. Men, håpet er at med mengdetrening på at den type oppførsel er helt forbudt, så kanskje Carmen kan oppleve det som forbudt i prøvesituasjonen også.
Flere tanker har jeg om Petra. Jeg tror dette kurset blir en sånn før-etter-opplevelse. Sånn som jeg for et par-tre år siden hadde da jeg gikk på kurs for Birgitta med Carmen.
Jøje meg, FOR en hund, lille Petra! Hun er mentalt sterk, det skal hun ha! Og har veldig mange superbra kvaliteter. Kan vi bare få samarbeidet til å funke vil det bli, helt topp, for hun lar seg virkelig ikke stoppe av noe.
Også tenker jeg en del på at det ser ut til å være søksdelen som appellerer aller mest til henne. Finnes det noen måte å belønne andre deler av retrieverarbeidet med søk? For å få henne mer motivert til å jobbe ordentlig på markeringer. Og hvordan skal jeg få inn stadga ift søk. Altså unngå at hun knaller for å søke (like gjerne på et tomt område, så lenge hun tror det finnes noe der).
Totalt sett et veldig bra kurs, og jeg er kjempefornøyd med at jeg fikk gått med begge hundene. Super bruk av helga!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar