tirsdag 16. juni 2015

13.06 Ek Agder - null




Så var det tid for jaktprøve. Jeg trakk første gruppe, så det ble ikke så lang tid til å grue seg. Prøvde for så vidt å varme opp med Carmen, men burde nok heller gått litt i skogsterrenget enn i enga.

For, og akkurat det samme skjedde jo i fjor, den fotgåingen ute i det ulendte lyng- terrenget var ikke akkurat noe glansnummer. Og Carmen ville gjerne gnage litt på både gress og lyng.

Vi gikk altså walk up med fire på linja og fikk alle fire hver vår markering i dette området. Så flytta vi oss videre til nytt område hvor vi også fikk en markering hver. Dette var enkle markeringer, som alle hundene fikk inn. Noe av poenget var nok å vitre inn området, som hundene senere skulle i/i nærheten av. Dessuten se fotgåing, så klart.

Videre gikk ferden over til den andre siden av terrenget hvor vi stod ”vagla opp” på toppen av en bratt bakke. Bak oss var det skyttergrav, så det var om å gjøre å ikke tråkke bakover (1,5 meter ned i en betonggrav). Og foran var altså den bratte bakken.

Det gikk en drive inne i skogen til venstre. I slutten av driven ble det kasta en lang markering over mot høyre. Så skulle hund 1 sendes på en lang dirigering rett fram og vinkles inn til venstre (ut av syne) ved en hvit pinne. Da lå altså driven til venstre for linja og markeringen til høyre. Hund 2 skulle hente markeringen. Hund 3 skulle dirigeres til et område til høyre. Og hund 4 var passiv. Så rullerte vi på oppgavene.

Carmen begynte med dirigeringen til høyre og det gikk greit. I neste runde skulle hun hente den lange dirigeringen. Det begynte dårlig. Fordi jeg stod og nærmest balanserte på toppen, fikk jeg liksom ikke stilt meg opp og sendt henne ut som jeg pleier og hun gikk før kommandoen. Skjevt - ut mot markeringen. Misforståelse, tror jeg. Dermed ble det mye fløyt og kål for å få henne til å ta den lange linja. Men, jeg fikk henne ut til slutt.

De skulle altså ned til en hvit stokk og så dirigeres inn til venstre. Dummyen lå 5-10 meter inn fikk vi beskjed om. Fordi jeg var redd for å slippe henne for langt ut (i det området vi først hadde hatt markeringer og det var fullt av tomvitringer) stoppa jeg henne akkurat ved stolpen og vinkla inn. Hun lette og lette, kom ut igjen, jeg måtte styre henne inn i området igjen. Og til slutt fikk jeg beskjed om å kalle hjem.

Tilskuerne som så det hele fra den andre siden kunne etterpå fortelle at Carmen hadde vært litt for nærme kanten, siden dummyen lå mer ute i det åpne.

På markeringen var hun rett på.

Etter de fire rundene skulle vi søke av området driven hadde vært i og enda litt lenger inn i skogen. Skal si vi stussa da den første hunden kom hjem med en apport. Det viste seg at de hadde lagt ut flere sånne digre, flerledda kanin-dummyer. Tror ikke Carmen har båret en sånn på flere år. Og det var tydeligvis noe hun ikke beherska så godt. Mista den flere ganger underveis, og det var det også andre hunder som gjorde.

Dessuten var hun urolig rundt fot. Spise gress og ville rulle seg. Litt lyd kom det også.

Det ble en null, altså, den tiende av sitt slag i EK. Men, jeg dro ikke hjem ”tomhendt”. En liten notis til meg selv, - trene utsendingsritual på toppen av en bakke. Og et tips jeg fikk - få til dette med at hun ikke siger framover OGSÅ når hun står. Så jeg ikke er avhengig av at hun sitter for at hun skal vente med å flytte på seg.

Kritikken: ”En jakthund som i dag viser sin styrke i markeringsarbeidet. Mangler effektivitet i dirigering- og søksarbeidet, samt mye urolighet gjør at hunden ikke kan premieres.”





 

Da jeg var ferdig med å gå med Carmen tok jeg ut Petra. Hun var roen selv og satt kult og observerte de andre som gikk prøva. Tenk hvis hun kunne være like kul når vi setter i gang med å bevege oss….

Det var for øvrig bare 5 av de 16 startende hundene (de som til slutt fikk 2 og 3 premie) som gikk videre til en avsluttende oppgave.

Summen i dag i EK: 2x1, 3x2, 2x3 og 9x0.
 



Tilbake på campingen var vi så heldige at hun jeg delte hytte med hadde bedt om å få lage middag. Så det ble indrefilet av hjort med deilig tilbehør og rødvin. Du verden som vi koste oss!

jhg ug



Og jammen ble det en liten tur med hundene langs sjøen også. Petra bada i saltvann, - tror det var hennes første bad i sjøen. Hun storkoste seg med å herje rundt i strandkanten og base og svømme i vannet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar