31.12 Nyttårsaften

Bilder tatt av Line S.

En liten tur innom jobben i dag - og så rett på fellestrening med vilt. Gjorde som i går - tok med Petra på litt passivitetstrening før vi starta selve treningen. For første gang putta jeg henne inn i jervehiet og snørte igjen. I motsetning til Carmens første erfaring med tilsvarende, så syntes Petra at det var helt greit. Hun bare la seg ned og sov!

Petra fikk vente i bilen og det var Carmens tur.

Etter å ha hatt en fin progresjon på dette med vilt for de to åpenklasse-hundene, fant vi ut at tiden var moden for å legge ut et felt med vilt uten at de fikk se. Så bytta vi på å sende de på en markering på dummy bakover og ut og søke på feltet. Alle klarte seg veldig bra!

På kvelden gikk ferden som vanlig sørover til Sarpsborg og en fest med venner. Carmen og Petra var hjertelig velkomne, så de fikk være med og ligge på gutterommet. Jeg var bare SÅ fornøyd med hundene mine. De lå der i kompostgrind- innhegningene sine uten å lage en lyd eller mase av noe slag.


..

De fikk litt kveldsmat og Petra fikk en liten kveldslufting. Ikke fritt for at det var litt raketter da vi var ute, men hun så ikke ut til å bry seg noe som helst om det hele. Heller ikke ved midnatt da det smalt og pep, var noen av dem affisert i det hele tatt.

Er veldig letta over at dette gikk så bra!

Tradisjonen tro - tid for tilbakeblikk på året som har gått. Mens fjoråret for Carmen var preget av stor progresjon, har nok dette året mer hatt preg av på stedet hvil, litt fram og litt tilbake. Det koster å få valp i hus, og Carmen har fått mindre og dårligere trening enn hun ellers ville fått.

Riktignok har hun i løpet av året avansert fra å være kvalifisert til EK til å ha en andrepremie i EK, men hun har potensialet for å klare mer…

Men, vi får ta det kronologisk. Årets første kurs var uten hunder - et veldig artig innslag i ”kursporteføljen” min. Mental- og tanketrening og peak performance med ryttercoachen Gry Nergård. Kort fortalt handla det om å ta kontroll over egne tanker - nære det positive og fjerne det negative.

Ellers starta året med ”valpejakt”. Jeg hadde jo i fjor bestemt meg for at våren 2013 var tidspunktet hvor jeg skulle få meg hund nummer 2. Dermed hadde jeg sett meg ut noen kombinasjoner og satt meg på liste hos noen svenske oppdrettere. Veldig spennende etter hvert som valpekullene ble født, - ville det bli en gul tispe til meg….? 9. februar ble det født et kull på Huntrets kennel, hos Håkan og Karina. Og der var det én gul tispe, mørk gul, faktisk. Og den fikk jeg tilbud om å få kjøpe - en spennende ventetid var i gang.

Jeg benytta ventetiden til å ta Jegerprøveeksamen med Ås jeger og fiskeforening. Jeg rakk ikke å bli helt ferdig før valpen kom i hus, men fikk gjort unna mesteparten av kurset i løpet av februar, mars og begynnelsen av april. Ikke det at jeg har tenkt å skyte noen dyr, men det er veldig greit med litt påfyll på jakt- og våpenkompetanse, så lenge jeg holder på med denne retrieverjakt-biten.
I mars, mens det enda var vinter på Ås, men ganske så bart rundt Gøteborg, dro vi av gårde på dirigeringskurs hos Anna-Lena Wendt. I tillegg til treningstips for Carmen, var jeg spesielt opptatt av det hun fortalte om hvordan hun trente med en liten valp. Hun starta med ball og lange fremmadsendinger veldig tidlig.

Påska dette året var helt spesiell. Jeg fikk nemlig overnattingsgjester et par-tre dager. To damer (klimaflyktninger fra Trøndelag) og tre hunder ble en del av husholdet. Trente jakt om dagen og hadde det sosialt på kvelden.

I overgangen mars/april gikk ferden til Sverige, og jeg skulle få hilse på den lille gule valpen som skulle bli min. Helt herlig å få møte Petra for første gang. Jeg tilbrakte mye tid i hundegården og fikk prata mye med oppdretterne før turen gikk videre til Carmens oppdrettere. Det var nemlig tid for Andre Påskedagstrening (fast hvert år) på Lilla Träskaten.

I april begynte jeg på valpekurs hos ESAKI - hos Alf og Vibeke. Faktisk begynte jeg på kurs før jeg hadde fått Petra i hus. Kurset gikk fra mars til mai. Petra var nok noe ung i startfasen, men ble mer aktivt med etter hvert. Et kurs med mye vekt på ro, - noe som passa utmerket med en så aktiv valp som Petra.

Ja, for i april dro jeg altså omsider til Sverige og henta gullet mitt. Hadde tatt meg fri noen uker fra jobb og var valpeeier på fulltid. Ikke akkurat noe latmannsliv. Ganske kjapt ble det jo klart for meg at denne valpen var noe helt annet enn det Carmen var på tilsvarende alder.

Supertrygg på alt av folk og hunder. Selvstendig og med en annen type uro i kroppen enn det Carmen hadde. Så, det ble veldig mye ro-trening. Ellers var det mer arbeid med å få henne renslig enn det jeg hadde erfart med Carmen. I starten tissa Petra både i buret sitt i bilen og inne. I tillegg til utallige dammer på gulvet. Carmen tissa jo inne bare fem ganger som valp, og hun var renslig da hun var 10 uker.

I tillegg var Petra lang mer kreativ på å finne ting å ødelegge, så jeg måtte passe veldig på henne. Også var det jo et eventyr å se samspillet mellom det lille nurket og Carmen. I starten stengte jeg av stua, sånn at Carmen hadde mulighet for litt privatliv på den andre siden av kompostgrinda.

I mai fikk Carmen være med på kurs med Oliver Kilary. Det var tydelig at Carmen og jeg var litt rustne etter lite trening på våren. Samtidig utrolig moro å være i gang igjen.

Petra starta på sitt andre valpekurs i mai-juni på Antrozoologisenteret her på Ås. Det var faktisk kun retrievervalper på kurset, med unntak av en sånn retrieverblanding fra Drøbak. Flere av oss som gikk på kurs sammen danna en valpetreningsgruppe og holdt det gående også etter kurset. Ja, faktisk holder vi på fortsatt. Veldig bra å ha en sånn gjeng hvor vi kan hjelpe hverandre!

I juni kom Eva Bodfält til Ås. Og jeg fikk med meg både seminar, provattime med valpen og observatør på jaktlydighetskurs. En helt ny tilnærming med mye bruk av matskåler istedenfor apportering.
Senere i juni gikk turen til Sverige og kenneltreff med Carmen. Dette er et årvisst arrangement, men første gangen jeg har vært med, siden det alltid kolliderer med Norsk Lagmesterskap for retrievere her i Norge. Ingen NLM for meg i år, altså.

Vi hadde dyktige Bolly som instruktør. Masse å lære, blant annet at en må ta tak i de problemer som dukker opp, ikke bare på død og liv gjennomføre ”øvelsen”.

I juli fikk begge hundene bli med på såkalt Open show på Skarnes. Og begge klarte seg veldig bra i ringen. Ble litt inspirert til å melde Carmen på en ordentlig utstilling.

Som alltid ble sommerens ferie brukt til en uke i Hemsedal på jaktkurs. Carmen fikk være med på gruppe hos Gjøtterud og hadde en fantastisk utvikling i løpet av uka. Hvem skulle vel ha trodd på mandag at Carmen på fredag lot seg sende på en tennisball på vann mens det ble kasta tennisballer rundt henne og hun likevel fortsatte til den ene hun skulle hente… Også var det kjempegøy at Carmen gikk hen og vant lørdagens WT i eliteklassen. Faktisk slo hun tre jaktchampions!

I begynnelsen av august var det tid for kenneltreff på Huntrets. Selvsagt var Petra for liten til å være på noe kurs, men vi hadde en liten økt med valpene - vi tre valpeeierne som var der. Dessuten fikk vi være observatører på kurset og også på FART II som de hadde med 1,5 år gamle valper.

Som tenkt, så gjort - jeg meldte Carmen på utstilling på Jakt- og fiskedagene på Elverum. Og svartfrøkna gikk hen og fikk suficcient. Dermed har hun altså klart utstillingskravet for å kunne bli jaktchampion. I tillegg har hun jo fra før det praktiske kravet i boks. Så nå gjenstår ”bare” tre førstepremier i EK…..

Høsten kom og dermed jaktprøvesesongen. Syv starter ble det med Carmen i løpet av høsten. Vi starta opp i Kongssvinger i august. Myrterreng og egentlig en grei prøve. Men Carmen var ikke styrbar nok og gikk ikke ordentlig fot. Så, det ble en tredjepremie.

I månedsskiftet august-september var vi to stk som dro av gårde på Trondheimstur, på dobbelt jaktprøve. På lørdagen var Carmen fantastisk til å markere og gikk et ganske så bra felt. Men, dessverre var hun helt ute og kjøre på dirigeringen, så det ble en tredjepremie.

På søndagen var prøva delt inn i tre deler. Carmen klarte sg fantastisk bra gjennom de to første, med supre markeringer og lydhør på dirrigeringene. Men, så kom det en drive og da lagde hun dessverre lyd, så det ble en null,

Andre helgen i september fikk Petra være med på valpeshow i Drøbak. Hun klarte seg finfint i ringen. Hun var eneste valp i 6-9 måneders gruppa og ble derfor best i denne gruppa. For øvrig veldig uproblematisk å ha med Petra på utstilling. Hun er jo helt trygg på fremmede.

I midten av september starta Carmen på Ringerike. Og på denne prøva funka det tekniske helt suverent. Hun markerte fantastisk bra, var helt styrbar, stoppa vakkert og lot seg også holde i området. Og helt tyst var hun også. Dessverre var hun litt urolig rundt fot, noe som gjorde at førstepremien glapp. Det ble en andrepremie og høstens beste premiering på Carmen.
I september gikk turen til Sverige for en helg. På lørdag gjennomførte jeg FART 1 med Petra. Dette er altså en type mentaltest som sier mye om hundens iboende egenskaper. Ikke overraskende skåra Petra helt topp på tilgjengelighet. Hun var dessuten helt tyst, kul, stadig og kontaktsøkende. Og fantastisk bra på søket. Veldig hyggelig å få skryt av oppdretterne for mitt fokus på ro, og at dette åpenbart hadde hatt positivt effekt på Petra.

På søndag stilte jeg Carmen på jaktprøve med hennes oppdretter som dommer. Dette gikk ikke bra, så jammen godt at Petra hadde redda ”familiens” ære dagen før. Carmen svømte seg helt bort på en dobbeltmarkering. Hun er jo ikke vant med oppgaver på vann hvor det sitter medhjelper i båt. Og hun var helt umulig å styre der ute. Så, det ble en null, rett og slett.

Første helgen i oktober stilte jeg Carmen på EK på Bogstad. Dette var ingen god prøve for henne, hun var både het og uinteressert om hverandre. Dermed vanskelig å styre kombinert med at hun tissa og spiste gress. Sånt blir det jo ikke premie av….

Helgen etter var det årets siste jaktprøve for Carmen - i Vestfold. Dessverre var hun nok en gang ganske så av og uinteressert, og jobba bare tidvis bra. En tredjepremie avslutta sesongen for oss.

Siste helgen i oktober ble det arrangert utstilling i Langesund, og for retrievervalper var det mulighet for å få med seg to valpeshow på samme dag. Dermed hadde Petra fullt program. Hun fikk fine kritikker, synes jeg. Bra vinkler, bevegelser og temperament. Men, selvsagt synes dommerne at hun er for spe og smal.

Årets siste happening var som vanlig Thorsvi Gyllende Anden. I år skjedde dette midt i desember. Carmen hadde tidligere aldri opplevd å komme til finalen i denne mock-trialen. Var derfor kjempefornøyd med at Carmen kom videre etter grunnomgangen. Hun ble ikke plassert, men hadde altså mange bra markeringer.

Oppsummert for Carmen i år er en hund som ikke har fått så mye trening og oppmerksomhet som hun hadde trengt. Dette med styringen går litt opp og ned, men jeg tror det vi har mangla mest i år er alene-tid til trening. Men, sånt må en jo regne med når en får valp i huset. Med to hunder, og ikke minst en såpass krevende valp som Petra har vært, måtte det jo gå ut over Carmen på et vis.

En andrepremie var altså beste resultat på B-prøve i eliteklassen i år. Også var hun veldig nær en førstepremie ved et par anledninger.

Lille Petra er en heftig frøken, og her må jeg rett og slett gå sakte fram. Siden hun er et stort jakttalent, hadde det vært veldig fristende å kjøre på med trening, men det gjelder å tenke langsiktig.

Hun er nå 10, 5 måned gammel og ferdig med sin første løpetid. Men, voksen, er hun nok ikke på en stund enda.

De er veldig forskjellige disse hundene mine. Petra finnes ikke redd for å gjøre noe galt, for fremmede folk eller for å bevege seg langt fra meg. På tilsvarende alder var Carmen livredd for å gjøre noe galt, redd for fremmede, særlig barn, og hun gikk aldri langt fra meg.

Petra er bedre skrudd sammen mentalt enn Carmen, men det har sine utfordringer med en såpass trygg hund..

Med dette tilbakeblikket på året, gjenstår å ønske hundevenner som følger bloggen et riktig Godt Nytt År!