Også jeg som misliker vinter, hater snø, ikke kan gå på ski og er redd for både fart og glatt underlag. Men DETTE, altså - det var bare noe av det artigste jeg har gjort! Heldige meg som har tantebarn jeg kan gi opplevelsesgaver til. Sånn at nevøen på snart 11 og jeg fikk oss en tur med Bjerkeli Villmarksopplevelser på Vikerfjell Ringerike.
Du verden, som det gikk unna! Et adrenalinkikk av en annen verden. 12 minus til tross, - jeg frøs ikke et øyeblikk. Mange ”nær-døden” øyeblikk da jeg var sikker på at sleden kom til å velte eller kjøre ut av sporet. Eller jeg kom til å falle av eller ikke takle de voldsomme humpene vi kjørte over. Men, nei, jeg hang på, i bratte nedoverbakker, vanvittige svinger og gjennom trange passasjer.
Ja, dette var altså julegaven til nevøen min - hundekjøring. Må innrømme at da jeg kjøpte gavekortet hadde jeg nok sett for at vi skulle sitte i hver vår slede og andre stå for kjøringen. Så, litt stressa ble jeg jo da jeg fant ut at jeg skulle være kusk... Og når nevøen min jubla mer jo fortere det gikk, jo brattere det var, jo heftigere svinger og jo fler humper, ja da var jeg ganske redd innimellom. Men, ble overraska over at det gav sånt et kikk å være litt redd. Helt klart utenfor comfort-sonen dette. Men, som sagt VELDIG MORO.
Ganske støl og lemster nå i muskler jeg knapt visste at jeg hadde, men veldig fornøyd med dagen.
..
Flott da, å avslutte dagen med å plukke opp hundene hos de to hundevaktene, og konstatere at de tydeligvis har hatt et opplevelsesrikt døgn. De hadde blant annet fått oppleve å være på tur sammen med passernes fire andre hunder.
Kjapt etter kveldsmaten var de helt i drømmeland….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar