Det kan faktisk se ut som Petra har god innflytelse på Carmen, - at Lillegull overfører noe av sin trygghet til den voksne hunden.
Med Carmen har det alltid vært en utfordring på tur å møte folk med hodelykt. Dette lyset som nærmer seg uten at hun helt får tak i hva det er. Ja, folk kan være skumle også uten hodelykt, synes Carmen. Petra synes ingenting er skummelt. Mange fine ”møter” på tur i dag. Begge hundene sittende trygge og tyste ved siden av meg og vente på godbit og at folk passerte.
Har funnet ut at det som funker bra er å bruke ”Gunilla Wedeen-kobbel” på Carmen. Det er altså et retriever-kobbel som er festa i et nylonbånd som jeg kan tre over hodet og den ene armen. Dermed behøver jeg ikke bruke noen hender på å ha Carmen i bånd og kobbelet er lett tilgjengelig ved behov.
Så gjelder det å følge med på om vi møter noen eller noen tar oss igjen på tur. Carmen blir da festa i kobbelet sitt og Petra får fortsatt være løs. Så får de sitte der til folk har passert.
Mens Carmen tidligere forbandt dette med plutselig å bli satt bånd på som et faresignal for at det kom folk, og ble litt alert, ser det nå ut som hun i større grad kobler det med å få godbiter.
Hun observerer jo at lille Petra er superkul hva gjelder folk som passerer. Så har vel Carmen etter hvert funnet ut at det ikke er noe å ta på vei for. Ingen andre i flokken som ser noe behov for å varsle eller passe på. Vi bare stopper for en godbit-pause. Gull verdt, den sterke mentaliteten til Petra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar