Petra har jo siden november/desember vært hjemme mens jeg har vært på jobben. I begynnelsen med noen frustrerende ødeleggelser, inntil jeg fant ut at hun rett og slett måtte bo på glattcelle for ikke å rive i stykker tepper og hundedyner.
Dessuten har det vært viktig å posisjonere kompostgrindene slik at ingen ”løse” gjenstander var mulig å få tak i gjennom gitteret.
I dag var tiden kommet for å teste ut om begge hundene kunne vært stengt inne i samme avdeling. Dette betydde at jeg utvida ”kompostbingen” til hele hunderommet, og at Carmen fikk med seg hardplast-hundesenga og en dyne. Dessuten tok jeg Petras ”bil-madrass” (laget av fire fleecetepper) og la der. Disse Fleeceteppene har hun jo så godt som latt være i fred.
Så kunne jeg følge med på webkamera fra jobben. For det aller meste så det slik ut som det øverste bildet her. Begge to lå fredelig på hvert sitt sted og sov.
En liten periode observerte jeg at Petra så ut til å ta kontakt med Carmen og prøve å ”få i gang” noe. Jeg antar da at Carmen knurra til henne, sånn at Petra gav opp det prosjektet,
Mot slutten av dagen kunne jeg se at Petra satt litt og speida, men det har jeg sett tidligere også når hun har vært innestengt helt for seg selv.
Carmen derimot forlot ikke plastsenga en eneste gang som jeg kunne observere. Godt å ha en voksen hund som takler så fint å være hjemme alene - rollemodell for Petra.
Og da jeg kom hjem var det ingen stress og ingen ødeleggelser som møtte meg. Veldig fornøyd er jeg!
Dagens aktivisering begynte med en liten tur langs jernbanen, bare sånn at Petra skulle få ut litt energi. Så fikk Petra vente i bilen mens Carmen og jeg tok en sykkeltur.
På kvelden møtte jeg opp på Follo Brukshundklubbs trening i Ski. Har funnet ut at dette er et greit sted å gå jevnlig med Petra. Det er en litt annerledes form for hverdagslydighet/miljøtrening enn det Petra får sammen med jaktkompisene. Det er fint lite som kastes, sånn at jeg behøver ikke være redd for noe stress der.
Isteden er det mye annet som skjer. Mange hunder bjeffer - ja for det er jo diverse andre raser der (bjeffe gjør jo faktisk retrievere i sjelden grad).
Og det at det er helt andre raser enn hun ellers treffer på trening, synes jeg er veldig positivt. I tillegg til nye folk og hunder, og nytt sted.
Vi fikk trent hilse og tannvisning. Sitt og bli og fot. Gå sikk-sakk mellom ekvipasjer og stå i ring.
Så kom den ”sedvanlige” innkallingsseansen. For meg som ikke driver med apell-lydighet er denne øvelsen noe av det dummeste jeg kan tenke meg. Jeg har observert MANGE sånne sekvenser. Og det har vel omtrent aldri skjedd at jeg har sett en hund som ikke har kommet på innkalling. Sitt og bli, derimot, er det mange som strever med. Likevel skal folk stort sett på liv og død gjennomføre øvelsen. Sånn at en hund som gjentatte ganger har forlatt sitten likevel kalles inn til slutt.
Vel, høres kanskje litt blærete ut nå, men i sånne settinger er jeg virkelig glad for at jeg har kunnskap nok til å vite hva som er lurt og hva min hund trenger. Hun trenger definitivt IKKE innkalling fra sitt!
Så, når de andre starta med dette henta jeg fram stolsekken og Petras teppe fra bilen, og vi satte oss og observerte det hele. Glimrende passivitetstrening for henne å se andre hunder løpe, og eiere som roper og belønner.
Og lille jakthunden klarte seg fint, hun. Hun la seg tidvis ned ved siden av meg på teppet sitt, og satt tidvis og så på de andre hundene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar