Som vanlig en tur til fots langs jernbanen. Utrolig hvor mye lysere det blir med litt snø. Faktisk var det helt unødvendig å bruke hodelykt. Okay, da - jeg innrømmer at det er NOE positivt med snøen…
Ja, sykkelføret har selvsagt i opphørt å eksistere med denne snøen. Men, heldigvis er det så lite snø at det heller ikke er noe skiføre. Helt fint å gå på bena, altså.
Ferden gikk videre til lydighetstreningen på Ski. Petra var flink på sitt og bli og fot, synes jeg. Jeg hadde med et lite teppe til henne som hun fikk sitte på, så hun ikke skulle bli så kald i rumpa.
Og når de andre trente innkalling fra sitt satt vi også denne gangen bare og observerte dem. Petra fikk sitte i Jervehiet sitt - noe som valgte stor oppmerksomhet. Noe sånt hadde visst lydighetsfolka ikke sett før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar