26.01 Fridag

Over 2 måneder siden jeg har hatt en helgedag uten noe som helst program, og dermed kunne sove så lenge jeg ville. Ikke rart det ble en stille og rolig morgen/formiddag. Og ikke rart det var veldig godt å ta det helt med ro.

Sola har i grunn glimra med sitt fravær helt siden nyttår. Først regna det og de siste par-tre ukene har det snødd, evt vært overskua uten nedbør. Så, også i dag, lett snøvær.

Da jeg omsider kom meg ut, utpå ettermiddagen, ble det først en tur på nærjordet med Petra. Faktisk gikk vi bort dit, har jo ofte kjørt bil tidligere.

I dag testa jeg for første gang ut Gunilla W-kobbelet på Petra, og det funka aldeles utmerket. Jeg forlagte ikke at hun gikk fot langs veien, bare at hun gikk pent i bånd. Men, båndet er jo ganske kort, så det betydde at hun måtte gå ganske nært meg for at ikke kobbelet skulle strammes. Hun gikk altså ganske så pent i bånd, ikke stressa hun mye heller. Det var vel noe med at hun kjapt erfarte at det ikke hadde noen som helst hensikt å hoppe til, for hun satt fast tett bed bena mine uansett hva hun gjorde.

Ute på jordet fikk hun slippe fri og løpe løs og vi bevega oss ned mot bekken. Jeg lurte veldig på om jeg skulle tørre å bevege meg over på den andre siden. Det har jo ikke vært så veldig kaldt i det siste, og med mye vannføring som det var etter regnværet - ikke noe sterk is. Jeg så jo at det var åpent vann på begge sider.

Jeg lot Petra forsere først, og det gikk greit. Så snek jeg meg over etterpå, noe som gikk fint. På vei tilbake, derimot gikk det dårligere, da brast isen, men jeg klarte å hoppe i land uten å bli bløt på bena. Og Petra var så mye lettere at hun kom seg fint over både fram og tilbake.

Treningen med Petra var å gå fot fra bekken og opp til en øy på jordet. Så fikk hun se at jeg la igjen godbit i skåla før vi gikk fot ned mot bekken. Så sendte jeg henne på skåla. Gjentok dette med stadig økt avstand.

Den siste gangen la jeg igjen en tennisball istedenfor skåla og denne gangen gikk vi over bekken tilbake. Og det var altså da isen brast.

Sendte Petra ut og hun spurta opp til tennisballen. Joda, opptaket var nok litt rufsete, og hun mista ballen et par ganger på vei hjem. Men, bortsett fra det var hun veldig flink. Hun kom superkjapt tilbake og leverte fint i hånd uten noen som helst tvil rundt avleveringa.

Ellers fikk vi også trent noen fine stopp når hun var løs og på vei bort fra meg.

Så var det altså å gå hjem med Petra, legge henne i bur og ta ut Carmen. Selv om sola går ned ca 16.15 er det jo greit nok dagslys å trene i en time til, særlig nå som snøen også gjør det lysere.

Carmen og jeg gikk av gårde langs veien, med refleksvester på. Jeg hadde med meg tennisballkasteren.

Ute på jordet fant jeg fort ut at å kaste tennisball langt var en veldig vanskelig apport, siden ballen gravde seg ned i snøen. Tross iherdig søksinnsats fra Carmen, mista vi den første ballen.

Dermed gikk jeg over til å kaste hårballer i snor isteden. Disse var lettere for Carmen å finne når hun kom til nedslagsplassen. En del apporter og fot, så tok vi kvelden.