Etter en runde på jordet gikk turen videre til trening i parkeringshus.
Kunne konstatere noe interessant på treningen i kveld. Lille jakthunden Petra synes oppgaven ”fremmadsending” er veldig motiverende. At det ligger noen kjedelige tørrfórkuler i skåla hun sendes til spiller ingen rolle. Hun får jo mer fristende pølse og kjøttdeig når hun går fot eller i fm. sitt og bli. Men, entusiasmen og forventingen til fremmadsendingen overgår alt det andre.
Aktiviteten er altså selvbelønnende.
På innkallingen forbi diverse andre hunder og folk (altså etter at hun har spist kulene i skåla) kommer hun fykende i et vanvittig tempo. Fordi hun da vet det er en sjanse for å bli sendt til skåla på nytt. Når hun har gått fot ut til skåla og sett at jeg har lagt ut, har hun det veldig travelt med å snu og gå vekk fra skåla. Ingen tanker om å ”stjele” kulene altså. Fordi det er selve oppgaven fremmadsending som er SÅ artig for henne.
Kanskje lett å forstå at jeg venter litt med apportering på denne hunden….
Carmen fikk for øvrig ligge på teppet sitt og bivåne at jeg trente med Petra. Og begge to fikk trene på å ligge/sitte rolig ved siden av meg når vi hadde pause.
Veldig hyggelige og nyttige treninger, dette!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar