28.01 Bare tur

Idyllen i heimen mens den tobente er på jobb er på oppadgående. Ser mer og mer at begge ligger i samme hundeseng og sover.

Hadde egentlig planer om å dra på hverdagslydighetrening med hundeklubben i dag, men etter en lengre tur frista det mer å dra hjem til vedovnen og slappe av i heimen.

Dvs før jeg gjorde det tok jeg en økt med fot med Petra på bensinstasjonen. Brukte spesialkobbelet mitt, - altså det som henger fast på meg, sånn at jeg ikke behøver å bruke hendene til å holde i kobbelet.

Lillegull viste stor ro, faktisk. Ikke noe stressende fot, heldigvis. Selvsagt hjelper det på at hun på forhånd hadde fått løpt i en times tid.

27.01 Tidelibom

På tre uker har barmark blitt gjort om til snø. Enda godt jeg utnytta tiden så lenge det var snøløse tilstander. Ut fra værmeldinga skal det bare fortsette å snø også - så langt meldinga rekker. Ingen sol i sikte.

Som vanlig tur med benstrekk for de firbente før det var tid for kveldens unghundtrening. Vi var kun to stk i dag, så vi fikk ikke prøvd oss på fremmadsendinger med flere medhjelpere.

Men, vi trente fremmadsending til ett sted av gangen. La inn å sende til siden og å sende bakover - få hunden til å snu riktig vei.

Kombinerte med å gå fot rundt og forbi hverandre. Sitt og bli og innkalling av løs hund. Helt på slutten ble det også stoppsignal på hund på vei hjem.

Konklusjonen er at de søte små klarte seg veldig bra, også når begge var løse. Og at de ble veldig slitne i hodet etter en times trening.


 

26.01 Fridag

Over 2 måneder siden jeg har hatt en helgedag uten noe som helst program, og dermed kunne sove så lenge jeg ville. Ikke rart det ble en stille og rolig morgen/formiddag. Og ikke rart det var veldig godt å ta det helt med ro.

Sola har i grunn glimra med sitt fravær helt siden nyttår. Først regna det og de siste par-tre ukene har det snødd, evt vært overskua uten nedbør. Så, også i dag, lett snøvær.

Da jeg omsider kom meg ut, utpå ettermiddagen, ble det først en tur på nærjordet med Petra. Faktisk gikk vi bort dit, har jo ofte kjørt bil tidligere.

I dag testa jeg for første gang ut Gunilla W-kobbelet på Petra, og det funka aldeles utmerket. Jeg forlagte ikke at hun gikk fot langs veien, bare at hun gikk pent i bånd. Men, båndet er jo ganske kort, så det betydde at hun måtte gå ganske nært meg for at ikke kobbelet skulle strammes. Hun gikk altså ganske så pent i bånd, ikke stressa hun mye heller. Det var vel noe med at hun kjapt erfarte at det ikke hadde noen som helst hensikt å hoppe til, for hun satt fast tett bed bena mine uansett hva hun gjorde.

Ute på jordet fikk hun slippe fri og løpe løs og vi bevega oss ned mot bekken. Jeg lurte veldig på om jeg skulle tørre å bevege meg over på den andre siden. Det har jo ikke vært så veldig kaldt i det siste, og med mye vannføring som det var etter regnværet - ikke noe sterk is. Jeg så jo at det var åpent vann på begge sider.

Jeg lot Petra forsere først, og det gikk greit. Så snek jeg meg over etterpå, noe som gikk fint. På vei tilbake, derimot gikk det dårligere, da brast isen, men jeg klarte å hoppe i land uten å bli bløt på bena. Og Petra var så mye lettere at hun kom seg fint over både fram og tilbake.

Treningen med Petra var å gå fot fra bekken og opp til en øy på jordet. Så fikk hun se at jeg la igjen godbit i skåla før vi gikk fot ned mot bekken. Så sendte jeg henne på skåla. Gjentok dette med stadig økt avstand.

Den siste gangen la jeg igjen en tennisball istedenfor skåla og denne gangen gikk vi over bekken tilbake. Og det var altså da isen brast.

Sendte Petra ut og hun spurta opp til tennisballen. Joda, opptaket var nok litt rufsete, og hun mista ballen et par ganger på vei hjem. Men, bortsett fra det var hun veldig flink. Hun kom superkjapt tilbake og leverte fint i hånd uten noen som helst tvil rundt avleveringa.

Ellers fikk vi også trent noen fine stopp når hun var løs og på vei bort fra meg.

Så var det altså å gå hjem med Petra, legge henne i bur og ta ut Carmen. Selv om sola går ned ca 16.15 er det jo greit nok dagslys å trene i en time til, særlig nå som snøen også gjør det lysere.

Carmen og jeg gikk av gårde langs veien, med refleksvester på. Jeg hadde med meg tennisballkasteren.

Ute på jordet fant jeg fort ut at å kaste tennisball langt var en veldig vanskelig apport, siden ballen gravde seg ned i snøen. Tross iherdig søksinnsats fra Carmen, mista vi den første ballen.

Dermed gikk jeg over til å kaste hårballer i snor isteden. Disse var lettere for Carmen å finne når hun kom til nedslagsplassen. En del apporter og fot, så tok vi kvelden.

24.01 Alene hjemme uten problemer....

Ja, det har vært en helt annen ”reise” å venne Petra til å være alene hjemme enn det var med Carmen.

Jeg strevde jo i begynnelsen med at Pøbel-Petra ødela tepper av alle slag, sånn at hun en stund måtte bo på glattcelle, og ikke kunne være sammen med Carmen heller. Fordi jeg ikke ville la Carmen ”straffes” med å være teppeløs hele dagen.

Men, nå på nyåret kjentes det som tiden var moden for å ha frøknene i samme binge. Ut med stresslessen, og i begynnelsen hadde de bare plast-hundesenga der inne.

Men, siden det virka som Petra lot dyner være i fred, tok jeg etter hvert sjansen på å ha en av biabeddene med dyne også tilgjengelig.

Så var det runden med ødeleggelse av plast-stripsene. Som jeg altså for en uke siden skifta ut med wire-låser.

I løpet av uka som har gått synes jeg at jeg har observert en endring via webkameraet. Det har virka som Petra har roa seg mer meg mer ned. Mens hun i starten i bingen med Carmen begynte å bli veldig urolig i 14-tida, ser det nå etter hvert ut som hun bevarer roen lenger.

I akkurat denne settingen er jo dessuten Carmen en bra mentor, siden hun ligger helt kul og sover hele dagen på samme stedet.

Nå de siste dagene har ikke Petra blitt urolig, men jeg ser at hun er våken fra ca kl 15. Så, da går utviklingen riktig vei. Nå er det bare den siste timen av arbeidsdagen at jeg føler på at det er helt ”feil” at hun er alene hjemme.

Joda, ingen tvil om at en hund ideelt sett ikke skal være alene hjemme 8 timer om dagen, ei heller om de er to stk sammen. Men, det er en trøst å se at det går bedre og bedre. Og som jeg har sagt før - veldig bra å kunne overvåke hvordan de har det.

25.01 Herlig lørdag!

Noen lørdager er bedre enn andre lørdager! I dag starta jeg opp med unghundtrening, - dvs vi var en gjeng på fire stk, - to med Åpen klasse hunder og to med unghunder. Så hadde vi bilene parkert sånn at vi kunne sette unghundene i bilen innimellom.

Den obligatoriske sitte i ro mens de tobenete slappa av med en kaffekopp kunne jo alle være med på.

Så begynte vi med at tre av oss fikk gå litt fot på linje mot den fjerde som stod ute på jordet som en fristelse. Det var vanskelig å gå pent, syntes Petra. Medhjelperen “trakk” noe voldsomt. Men, vi fikk det til etter hvert.

Åpen klasse hundene fikk prøvd seg på noen markeringer til to områder, mens unghundene venta i bilene.
Så var det ungdommenes tur til å sendes på matskål til to områder. Medhjelperne la godbit i skåla, så på det ene stedet, så på det andre stedet, - omtrent som en dobbeltmarkering. Og vi med unghunder stod på linje og snudde oss til “markeringen”.

Så sendte vi den ene hunden til den ene “markeringen” og den andre hunden til den andre “markeringen“. Gikk de til feil sted, løfta medhjelperen skåla i lufta.

Begge ungdommene klarte seg stort sett bra på å sitte i ro og vente på å bli sendt, og også på å gå i riktig retning. Det som var vanskeligst for dem var vel å komme kjapt hjem etter å ha spist godbiten. Uten å undersøke området rundt skåle eller å dra av gårde til den andre matskåla.

Til slutt ble det ny økt med markeringer på de voksne. Da fikk den ene unghunden sitte i bilen, mens Petra fikk sitte inni Jervehiet og med meg på sekken like ved. Jeg passa på å snu henne og meg sånn at hun var delvis “skjerma” for det som skjedde ute på jordet, så fikk hun se litt mer etter hvert.

Hun la seg etter hvert ned og slappa av.

Siden jeg skulle trene med elitegjengen like i nærheten hadde Carmen fått lov å vente i bur inne hos grunneier. Og når det altså ble Carmens tur til trening fikk Petra være i bur der. Veldig kjekt, tusen takk, Tonje!

Og elitetreningen i dag, - ja, den var helt KONGE! Vi hadde A-prøve-tilstander med to lag. Medhjelperlaget lagde masse halloi, med startpistoler og launchere. Sistnevnte både med og uten apporter (altså også for kun å lage smell).

Det ble skutt én launcher-dummy til hver hund, og kasta en haug med pelsdummyer som forstyrrelser de ikke skulle ha. En etterligning av en ordentlig jakt hvor det faller masse fugl like i nærheten, og som er steindøde, slik at en ikke skal bry seg om dem.

Derimot skulle de altså hente launcher-dummyene som landa lenger unna, og til dels forsvant langt ned i snøen. I tillegg var det lagt ut på tre områder de skulle sendes på.

Vi gjennomførte et par slike runder på hvert “lag”, før vi flytta oss lenger bort på jordet og hadde et par oppgaver til på hver hund.

Carmen var begeistret for treningen, hun elsker jo sånne pelsdummyer. Utfordringen var å la de være i fred, de som var samla inn og lå henslengt rundt oss. En skikkelig bra etterligning av hva som faktisk ER vanskelig for henne på prøve - det ikke å bry seg om det som er henta inn og ligger rundt stamplass.
Jeg kunne sikkert vært strengere med henne, men må innrømme at jeg av og til blir litt lattermild over hennes enorme entusiasme for “hårvilt” av denne typen.

For øvrig fikk hun ligge inni Jervehiet når det var min tur til å være medhjelper. Det syntes hun var helt greit i den sure vinden, og krølla seg sammen og slappa av.

Som om ikke dagen allerede var perfekt fikk Carmen, Petra og jeg besøk på kvelden. To venninner mer retrievere som bor like i nærheten. Ost, vin og god prat, ikke overraskende ble det selvsagt mye hund.

De firbente oppførte seg veldig fint, og lå stort sett spredt rundt i hundesengene og sov.

23.01 Godt med parkeringshus

 

Skogtur med begge frøknene i dag. Riktignok er det noen ivrige sjeler som har kjørt løypemaskin på den bredeste skogsrunden, men inn i den trange løypa og bortover ”rødløypa” (som blir temmelig bratt etter et stykke) har de ikke vært og ødelagt turmulighetene våre enda.

Dermed gikk det an å velgeren skiløypefri runde og de firbente kunne utfolde seg.

På kvelden var det, som vanlig på torsdager, parkeringshus som stod på agendaen. Petra klarte seg veldig bra på den felles sitt og bli øvelsen, ved siden av Carmen og med alle deltagerne på linje.

I tillegg til den vanlige fot og fremmadsending på matskål, fikk jeg også trent litt på å stille henne opp. Vi skal jo tross alt snart på utstilling…

22.01 "A-prøve"

Som vanlig ble det en tur med de firbente etter jobben.

Så bar det av gårde vestover på ukedagstrening med elitegjengen. Vi var bare tre ekvipasjer i dag - og fikk trent litt A-prøve på en skolegård.

”Jakt” med forstyrrende kast og apporter hunden ikke skulle bry seg om på vei ut til områder. Fremmadsending til både snøhule og hushjørner.

Skikkelig artig! Hvem lar seg vel stoppe av vinter og snø!!

Da vi var ferdig fikk Petra komme ut til litt hopp og lek etter et par timer i bilen. Heldigvis er det ikke mer enn 5-6 minus om dagen, så det går greit for Rampetrollet og være med i bil og vente litt, når det ikke blir lenger tid enn dette.

21.01 En sløv dag

Noen dager orker en liksom ikke det en ”burde”. Jeg kunne dratt på trening i Ski i dag, men hodepine satte en stopper for det. I stedet ble det en lang middagslur på sofaen sammen med hundene og så en kort tur på jordet.

Særlig Petra syntes visst dette med å sove på sofaen var en veldig god idé. Hun krølla seg sammen og sov tungt et par timer.

20.01 Matskåltrening

Etter tur med hundene var det tid for å møtes til unghundtrening. Først en økt med fri ved fot. En kreativ treningskompis som leda linje-gåinga og det var artig, og ikke kjedelig, å trene fot.

Petra klarte seg ganske så bra. Hun skjønner jo hvor ”fot ” er og har blitt mye mer å stole på hva gjelder å holde seg der.

Litt sitt og bli trente vi også, blant annet at hundene satt i en sirkel og vi gikk hhv inn i sirkelen eller ut fra den. Og sitt og bli på linje, - det siste syntes Petra var vanskeligere.

Ellers var det noen folk ute på jordet som holdt på med snørydding i fm at de skulle kjøre opp skiløyper - mange folk med hodelykter. Og dette syntes faktisk Petra var litt skummelt og måtte varsle, syntes hun.

På slutten trente vi på fremmadsending til to hjørner. Hadde matskåler med godbiter ute og en medhjelper ved hver skål. De hadde i oppdrag å løfte skåla i været hvis hunden gikk til feil skål. For å gjøre det enda litt vanskeligere hadde vi kjempegode godbiter i den ene og tørrfor i den andre.

Litt forskjell på hundene hvordan de takla dette. Petra var faktisk veldig flink - gikk riktig hver gang.

19.01 Tur og utstillingstrening i skogen

I dag var tydeligvis ”hele verden” på tur, siden det var opphold, snøføre og søndag. Dermed droppa jeg å gå inn i skogen der alle andre gikk, men holdt meg en stund ute på jordet med Carmen og Petra.

Etterpå - den avtalte fellesturen med treningskompisen langs en noe mindre trafikkert rute i skogen.

Til slutt en liten økt med utstillingstrening med hundene. Jeg hadde moro av å fotografere Carmen og Petra og se hvor forskjellige de er i kroppen. Petra er lavere, har rettere underlinje, mer stopp, kraftigere ben, mye kraftigere hale og stiller seg opp mye bedre (fordi hun er en tryggere hund).

For øvrig var det et eventyr å få tatt bilde av Petra, - hun sto jo ikke i ro mer enn et brøkdel av et sekund. Ble veldig elektrisk av det hele.

Det er jo bare et par uker til utstilling, så jeg får kanskje komme i gang og trene litt på at hun skal stå pent….

 

18.01 En fantastisk treningsgjeng!

Siden det var EK-treningsdag begynte dagen med å få aktivisert Petra i forkant av at hun skulle være helt alene hjemme. Det er jo for kaldt for henne å vente i bilen nå for tiden.

 

Så gikk ferden til et jorde her på Ås og trening med gjengen. Temaet i dag var terrengskifter på skrå og det å få hunden til å fortsette på dirigering over et område den tidligere hadde hentet markeringer i.

En kan jo ha lett for å trene på det en får til, men i dag bestreba vi oss på å ta tak i det vi ikke alltid får til. En veldig fin trening.

Så møttes gjengen hjemme hos meg til den årvisse Chili-middagen og ”årsmøte” i treningsgjengen. Vi var intet mindre enn 9 mennesker til bords og 7 hunder i heimen min. Veldig trivelig! En herlig blanding av humor og alvor i samtalene. Latter og også seriøse innspill til treningen.

Vi storkoste oss alle sammen. Og de fleste hundene oppførte seg eksemplarisk. Mine to fikk ligge i en binge på kjøkkenet og imponerte med å holde seg helt i ro og være knepp tyste hele kvelden.

Er bare SÅ glad for å ha denne fine gjengen med folk og hunder å tilbringe lørdagene sammen med. Gull verdt!