Så har også JEG gått den berømte (beryktede?) ski-løypa på 14 km! Neeeei - ikke på SKI, selvsagt, men i skiløypa. Og det tok sine 3,5 time, faktisk. Det var jo ikke akkurat som å gå på flat asfalt. Løypa er nemlig kjent for sine bratte bakker.
Heldigvis at jeg hadde kart med meg, for det var ikke like godt merka overalt. Med starttidspunkt kl 16 hadde jeg beregna at det ville gå omtrent 3 timer til ”prosjektet”, men som sagt gikk det litt mer tid enn som så.
For en som er mørkredd er det ikke det beste å befinne seg i skogen når det blir mørkt, men den siste delen av løypa var heldigvis såpass godt kjent for meg fra før at det gikk greit likevel.
Utrolig nok møtte vi verken folk eller dyr underveis.
Ja, og det er altså ikke skiføre, hvis noen måtte lure på det. Noen strekninger hadde det nok gått an å gå på ski, men så var det noen meter her og der, med barmark, eller med gress stikkende opp i midten av løypa. Og andre strekninger med ren is.
Ellers MÅ jeg jo si at de folka som begir seg ut på ski i denne løypa er noen skikkelig tøffinger. Noen steder var det så bratt at jeg måtte helt fram på kanten for i det hele tatt å SE bakken. Og det var et par-tre steder hvor det var så innmari bratt at det var skikkelig vanskelig å komme seg ned, selv om det ikke var glatt.
Vel, det føltes som et godt ”dagsverk” å ha gjennomført turen. Om ikke Carmen var sliten, så var i hvert fall jeg helt ”slutt” etter turen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar