I dag fikk vi besøk i treningsgjengen fra et par stk. Dermed var vi hele 9 tobente og 10 firebente på trening. Litt vind, men ellers et fantastisk vær.
Og veldig kult treningsområde vi hadde fått låne. Er kjempetakknemlig over å ha så mange greie grunneiere rundt her som sier ja til både parkering og trening på eiendommene sine.
Vi begynte med å sende hundene til tre forskjellige områder, annen hver gang til områdene, sånn at de ikke skulle få gå dit forrige hund hadde gått. Og så skulle vi telle antall fløytesignaler. Overskred vi tre, skulle vi kalle hjem og neste hund få prøve. Carmen klarte seg heldigvis innenfor begrensningen.
Så fikk prøve oss på noen skikkelig vanskelige markeringer. Kasteren stod på et annet jorde enn oss, med en kjempehøy trerekke mellom oss. Selv om han kasta høye, fine kast, så syntes de dårlig. I tillegg hørtes ”hæppingen” hans dårlig pga en gravemaskin som holdt på i nærheten. På toppen av det hele måtte hundene løpe skrått mot terrengskiftet - noe som er mye vanskeligere enn når de kommer rett på.
Både førere og hunder måtte konsentrere seg skikkelig for å få med seg kastene.
På denne øvelsen var jeg veldig imponert over Carmen. I motsetning til en del av hundene, valgte hun å forsere terrengskiftet ganske så rett i linja for kastet. Hun løp altså ikke langs trerekka, men tvers gjennom. De som løp langs med trerekka og ut på jordet langt ned, mista litt retningen på hvor dummyen hadde falt. Men, Carmen fant de altså ganske så kjapt. Hun er rett og slett en veldig god markør!
En liten pause på sekken rakk vi også. Og praten gikk - om hund og hundeføring. Og også om årets planer. Det er jo mange som har diverse planer for sesongen, noen er allerede påmeldt både jaktprøver og kurs.
Så var vi i gang igjen, denne gangen med en drive. Vi delte oss i to. Én gruppe stod på linje mens den andre var ute i et område på den andre siden av en kolle og skjøt, ropte og kasta dummyer - to til hver. Så skulle vi altså sende, vekselvis på dirigeringer som var lagt ut på to steder og vekselvis inn i området for driven.
På dirigeringen gikk ikke Carmen fullt så rett på som jeg kunne ønske, så jeg måtte sidedirigere litt. Så var det søket, da. Hun brukte litt tid på å komme i gang - jeg mistenker at hun var litt på let etter rådyrbæsj… Men, så våkna hun liksom og da gikk det greit for henne å finne begge.
Til slutt fikk de noen lange markeringer med til dels skjult nedslag. Når én hund var på vei hjem, ble den neste sendt. Her hadde Carmen dagens eneste dårlige markering (på sin første). Men, så gikk det greit i fortsettelsen. Jeg tror at det virker ganske forstyrrende for henne å markere og følge opp markeringen, når hun får en møtesituasjon, med en hund på vei inn.
Ellers virka det ikke som om Carmen i løpet av treninga lot seg affisere av at vi hadde med to helt ukjente hunder - altså gjestene våre. Hun var som vanlig lykkelig over å få være med på fellestrening, og veldig kontaktsøkende ovenfor både folk og hunder.
Dagens neste etappe var middagsgjester og overnattingsbesøk. De syntes som vanlig Carmen var en usedvanlig enkel hund, siden dyret lå i biabedden med bena i været hele kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar