Vi var fire damer og fire hunder som satte oss i bilen på Ås og kjørte til Gøteborg på morgenkvisten. Vi skulle nemlig på dirigeringskurs hos Anna-Lena klokka 10.
Alle som har sett Anna-Lena konkurrere, har ikke kunnet unngå å legge merke til de fantastiske, rette linjene hundene hennes har. Så, hvordan får hun det til, lurte vi på. Og derfor tok vi en tur.
Humøret steg jo lenger sør vi kom, - vinteren forsvant jo!
Så var vi i gang, - en elitehund (ja, eh, altså Carmen), en AK- hund, en BK-hund og en unghund. Oppgavene ble lagt opp litt forskjellig for oss fire, så det gikk helt greit å være på forskjellig nivå.
A-L fortalte at hun trente mye med ”memorys”, lite med skjulte. MEN, at hun la til både forstyrrelser og også det med å ”viske ut” minnet, - altså å introdusere andre oppgaver i forkant av å sende hunden til områdene den hadde sett bli lagt ut. Sjelden to ganger til samme område, heller flere områder med én apport på hvert sted.
Og siden alt hunden ser fungerer som forstyrrelser, må vi være veldig nøye med hva hunden får se, særlig når de er unge og uerfarne.
Når vi legger ut til flere hunder, slik at det blir flere dummyer på samme sted, skal vi unngå vifteformasjon, men heller lage rader. Vi vil jo trene på at hundene skal løpe rett fram.
Så snakket hun litt om å dele en fremmadsending inn i momenter:
-
* Ved siden kommuniserer vi til hunden hvilken apport den skal hente. Være veldig nøye med å stille opp hunden så den står rett. Og bruke tid på å fokusere på målet.
* Selve linjen, hunden skal løpe rett og langt. Egentlig hvor langt som helst. Men, det er sjelden det er snakk om mer enn 250 meter. På en B-prøve er det sjelden mer enn 150 meter. Hunden skal kjenne seg trygg på linjen.
* Så er det kommunikasjonen med hunden på lang avstand. Stopp, evt sidekorrigering og søk. Altså fløytebruk. Mye vekt på nærsøk.
AL fortalte at hun bruker 70% av fokus på linja, og at hundene hennes virkelig KAN løpe rett fram. Mindre fokus, altså, på tegn, sidedirigering når hunden er i området. MEN, det får hun sjelden bruk for så lenge hunden kan løpe rett fram.
Vi gikk i gang med første runde. Vi starta med å gå rett fram til det første området med hunden fot, for så å gå i en halvsirkel og legge ut dummyer på tre til steder i ytterkant av halvsirkelen. Unghunden fikk egne oppgaver, BK- og AK-hunden ble sendt annenhver gang til de fire områdene.
Da det ble Carmens tur fikk hun forstyrrende kast i forkant av alle dirigeringene. De brød hun seg lite om. Det er akkurat som hun skjønner at sånne litt for ”lette” markeringer ikke er det hun skal hente, når jeg altså stiller henne opp til en dirigering. Vi snakka litt om å bruke forskjellig rituale avhengig av om hunden skal hente det den har sett bli kasta eller en fremmadsending.
Dette viser seg å være nyttig når en nettopp kasta markering ligger i nærheten av en dirigering. Da kan en, ved å skille på ritualene, fortelle hunden hvilken den skal hente.
Ellers hadde Carmen litt seig stopp og også rufsete avleveringer. Akkurat dette med avlevering er noe problem i hverdagen. Men, hun har nok en tendens til å vise en reaksjon på at fremmede hunder er med på treninga, ved å ville ta en liten runde, istedenfor å komme rett til meg.
I grunn er det bare å være litt bestemt med henne, og sørge for at hun avleverer rolig og pent. Og kanskje skal jeg reintrodusere tennisballen som belønning for stoppen….
Vi gikk videre til en ”memory” som var lagt ut til Carmen aller først da vi kom. Men, nå kom vi inn fra en annen kant. Denne oppgaven viste seg å bli i overkant vanskelig for Carmen. Her fikk vi se nettopp eksempel på en sånn type terreng som vi trenger å trene på. En vei/sti, med skog på begge sider, som så vider seg ut som et nøkkelhull i et jorde. Og dummyen lå altså rett fram på toppen av ”nøkkelhullet”.
Det som ofte skjer, og som også skjedde med Carmen, var at hun etter å ha sprunget fint rett fram i ”kanalen”, ville springe langs kanten av nøkkelhullet istedenfor å forsere jordet og løpe tvers over. Hm. Jeg grubler jo på hvor vi kan finne et sånt type terreng i nærheten hjemme…..
----
Det var veldig artig å høre AL fortelle om hvordan hun trener valper. For det første er hun ikke noe redd for å sette i gang å trene med dem fra de er bitte små. Hun bruker ikke godis, men tennisball, og bytter med annen tennisball, for ikke å få noen avleveringskonflikter. Venter med dummyer, altså.
Ved å begynne med fremmadsendinger fra de er helt små, kan de etter hvert lære seg å løpe ganske så langt rett fram. Faktisk nevnte hun 100 meter ved 4 måneders alder!
Siden det kan bli vel langt å skulle få en valp til å gå pent, hadde hun funnet ut at det gikk an å legge ut ballen, for så å bære valpen over skulderen, slik at den hele tiden kunne holde blikket bakover og se på ballen som lå der,
I treningen er det viktig å tenke på at når en introduserer terrengskifte må en korte ned på avstanden - tilbake til babystadiet. Hun starer ganske tidlig med å gå tvers gjennom buskas, så valpen fra et tidlig stadium ikke nøler med å forsere terreng.
Videre viktig å legge de synlig i treningen, så det ikke skal være vanskelig å finne dummyen når en er framme på rett sted.
Stadga trener hun ved å legge ut ballen, la valpen sitte flere og flere sekunder før hun henter ballen selv.
Nærsøk trener hun også med ball, ikke godis. Hun bruker vinden bevisst i fm nærsøk. Legger ut ballen og går tur med valpen, slik at den får ferten av ballen og blåser nærsøk når hunden begynner å søke. Hun bruker vindmarkering fram til hunden er 10-11 måneder, så må den også lære seg å søke på kommando uten at den har tatt ferten av noe.
Forstyrrelse er det viktig å introdusere tidlig. I begynnelsen kaste et forstyrrende kast i bak en selv. Så lage spissere og spissere vinkel mellom nærsøksområdet og det forstyrrende kastet. På viderekommende hunder kan en utvikle dette med launcher, når de har blitt sendt på en markering, altså at de skal holde seg til oppgaven de har fått og ikke fristes til å gå etter den siste markeringen. Dette blir å trene til A-prøve-oppgaver.
Hun fortalte også at hun begynner med stoppsignal når valpen er 11-12 uker. Begynner inne og kaster tennisball rett til hunden som belønning. Så gjelder det å øke avstanden, stadig vekk kaste ballen rett til hunden. Er det så langt unna at en ikke klarer å kaste, kan en skryte av hunden mens en nærmer seg, for så å kaste når en når fram.
Hun trener helst stopp i andre sammenhenger enn når en hunden har blitt sendt på en fremmadsending (og går riktig). Går den feil, kan hun utnytte anledningen og trene stopp med belønning, for så å bryte og gjøre øvelsen enklere. Så lenge vi trener rette linjer blir det ikke god læring for hunden å skulle dirigeres videre fram til apporten om den har begynt med å gå skjevt. I konkurranse blir det selvsagt noe annet.
For å få inn roen i stoppen, kan en blåse stopp, kaste forstyrrende kast til siden, for så å kaste tennisball TIL hunden som belønning.
Vilt bør en introdusere tidlig, og ta fram i hvert fall månedlig. Hun er ikke noe redd for å blande vilt og dummyer på trening, men IKKE i søket.
Felt må også trenes på, innen hunden skal starte i BK, men hun trener ikke mye på det. Hun var for øvrig ikke i tvil om at hunder går spor når de søker felt.
Rekkefølgen hun bruker på valp er først å trene linjer. Så markeringer som hun henter selv. Og ved 7-8 måneders alder begynner hun med felt. Gjerne lage to felt og legge områdene i 180 grader ift hverandre. Så er det eieren som til en hver tid bestemmer hvilket av de to områdene hunden skal gå til. Gjerne sende annen hver gang til de to områdene, så en bryter litt forventninger hos hunden. Alltid legge ut en ekstra apport, så hunden ikke skal måtte søke tomt.
----------
På slutten tok vi med hundene og la vi ut en apport på forsiden av et steingjerde og to på baksiden til de eldste. Etter en lang pause på sekken gikk vi tilbake og sendte hund. Jeg brukte ”over”-kommandoen til Carmen og det funka fint.
-----------
Det var en kald dag i solen, med sur vind, så det var bra vi hadde kledd oss godt. En svært lærerik dag. Og med masse gode ideer, både for den voksne hunden og for en ny valp. Skikkelig inspirerende, en stor takk til Anna-Lena!
Så var det å stappe oss inn i bilen (takk og pris for takboksen!) og begi oss på vei tilbake til Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar