Dagens bilde er stjålet fra Facebook og uttrykker mine følelser for vinteren på en treffende måte!
I kveld var det litt annerledes på utstillingstrening, siden den vanlige instruktøren ikke var der. Dermed kom det en ny og fullstendig ukjent ”dommer” og skulle ta på Carmen. Hvis hun hadde kunnet snakke, hadde hun nok sagt høyt og tydelig at hun foretrekker den vanlige instruktøren som hun har blitt kjent med.
Joda, hun ble temmelig oppskjørta av en stor og fremmed mann som skulle se på tenna hennes. Men, han lot seg ikke skremme vekk, og hun måtte fint finne seg i det. Det kom en liten knurrelyd fra henne, men det var likevel langt bedre enn på tidligere treninger hvor ukjente har agert dommer. Også en fremmed dame tok en runde og så på/tok på hundene.
Mulig folk ser på Carmen og meg og tenker at vi er helt håpløse, siden jo Carmen ikke er like enkel å få tatt på som de andre hundene. Men, jeg vet jo at hun har kommet seg veldig siden vi først begynte med dette her.
Også overrasker jo lille svartkråka meg stadig. Da vi kom ut fra treningen var det nemlig en helt fremmed dame, som tilfeldigvis gikk forbi Ekeberghallen som kom bort til oss i full fart og lurte på om det var en ”sånn jaktlabrador” Hun syntes Carmen var så fin. Dama mista håndveska si i bakken like ved Carmen, bøyde seg over henne og tok på henne. Og Carmen syntes det hele var helt topp, logra overbegeistra og ville hilse på henne.
??
Greia er nok at Carmen faktisk er veldig sosial og nysgjerrig. Og når det er naturlig for henne å ta initiativet og gå bort til folk og de er helt uredde og ikke herjer med henne, så er hun veldig begeistra også for ukjente mennesker….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar