Siden jeg har skjønt at skiløypene her omkring er slutt for sesongen, tok jeg i dag sjansen på å bevege meg enda lenger innover i løypene.
I begynnelsen venta jeg når som helst at det skulle komme en skiløper i stor fart rundt en sving - SELV om jeg visste at det var usannsynlig… Det er liksom en følelse av å gå midt i veien og forvente trafikk når en trasker av gårde i doble skispor.
Og til de som ikke måtte ha fått med seg forhistorien, - deler av skiløypene her ser jo forræderisk fine ut, men brått så stikker store gresstuster opp midt i løypa der sola har stått på. Eller det er bare is. Ja, noen steder litt gjørme, også. Det er høyst forståelig at ingen går på ski her lenger.
Så, det er altså trygt ute i løypene. Og ikke traff vi verken mennesker eller dyr heller. Sol var det, og rundt null, men noe vind.
Jeg bytta litt på at Carmen fikk gå fri, her eller fot. Og hun fikk av og til noen enkle apporteringsoppgaver. Men, hovedsakelig var det en liten ”ekspedisjon” for å teste ut deler av skogen som jeg aldri har vært i før. Så, etter et par timer ute i terrenget kan JEG også skryte av å ha prøvd den lokale skiløypa!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar