En AK-hund må jo få AK-trening. I dag fikk Carmen prøvd seg på litt av hvert. Glad var jeg for at hun var knepp tyst og stadig uansett hva som foregikk, og det foregikk ganske mye.
Begynte med en markering ned i grunt vann/siv. Det ble litt for vanskelig for henne, så jeg kalte hjem og gikk nærmere, for så å dirigere henne til rette sted.
Så var det å gå walk up, kvekke og kaste, men hente selv. På denne måten bevega vi oss sakte ned mot vannet. Der ble det markeringer på andre siden av buskas, altså med delvis skjult nedslag. Men, hun hørte jo plasket. Fikk trent på å bestemme hvilken markering hun skulle ta først, og at hun skulle gå rett ut gjennom buskas og komme rett hjem gjennom buskas.
Og selvsagt fikk vi trent på at hun ikke skal riste seg før hun får lov. Det er jo ikke noen vits i å jukse på trening, så jeg drøyde det, fikk henne til å sitte en liten stund foran meg etter avlevering før hun fikk riste seg.
Dermed var turen kommet til apportkasteren. Carmen satt på linje og venta tyst, tålmodig, men superoppmerksom. Og på signal løp hun som en rakett og var god på å markere rett.
Vi avslutta med litt vilttrening - and, fasan og rype. Stort sett flott arbeid av Carmen, men hun hadde litt tendens til uryddig grep på den lille rypa. Små fugler er visst litt vanskeligere enn store, så det må vi trene på.
Alt i alt en helt suveren trening. Det er SÅ flott at hun er tyst og rolig. Vi trenger å pushe grenser, men gjøre det veldig kontrollert. Synes vi har lykkes utrolig bra med en progresjon i stresshåndtering denne våre, og det er grunn til å se optimistisk på fremtidige prøvedeltagelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar