Jeg har fått et par hundeblader i det siste, som har gitt meg litt å tenke på. Først kom det svenske ”Labradoren” med et temanummer om ”Dual purpose-labradoren”. Mange svært interessante beskrivelser av utviklingen de siste årene.
De beskriver dual purpose som ”hunden som forsvant”. Mens det på 80 og 90-tallet fantes bortimot 200 labradoren med førstepremie i åpen klasse på jakt og CK på utstilling, er det bare snakk om et titalls som har fått slik premiering etter tusenårsskiftet.
Svenskene endret sitt system for championattitler i 2003. Fram til da måtte en hund som skulle få tittelen svensk utstillingschampion minst ha en andrepremie i åpen klasse på jakt. Tilsvarende måtte en hund som skulle få tittelen svensk jaktchampion ha minst en andrepremie på utstilling.
Så innførte de altså to nye typer championat i 2003, i tillegg til å beholde de gamle; - et utstillingschampionat for bare utstilling, og et jaktchampionat for bare jakt (disse blir ofte kalt ”parenteschampionat”). I perioden 2006-2010 var det 12 labradoren som fikk et komplett jaktchampionat, mens det bare var to som fikk et komplett utstillingschampionat. Flere dual-hunder blant jaktfolket, altså.
Så kan en jo lure på hvorfor vi har det systemet vi har i Norge; - hvor en hund kan få et utstillingschampionat uten jaktpremiering, men IKKE et jaktchampionat uten utstillingspremiering. Så har vi jo NCH, Norsk champion, hvor hunden i tillegg til å være utstillingschampion skal ha minst andre premie i åpen klasse på jakt, - altså tilsvarende svenskenes opprinnelige krav til å bli utstillingschampion.
Her i Norge mangler altså jaktfolket det svenskene har - et jaktchampionat uten utstillingskrav. Vi har tre av de fire championatene de har i Sverige; - to på utstilling og ett på jakt. Føles blodig urettferdig, spørs du meg. Så lenge utstillingsfolket kan hanke inn sine titler på jakthundene sine (det er jo det retrieveren er avlet for å være!) uten jaktpremiering.
Så langt Sverige, nå over til Danmark.
Jeg har jo meldt meg inn i dansk retrieverklubb, da, - siden Carmen og jeg skal til Danmark på konkurranse. Dermed dumpet det danske ”Retrieveren” sitt sommernummer ned i postkassa mi. Altså danskenes svar på ”Retrievernytt”. Må si jeg leste det som stod på lederplass med stor interesse.
Ikke et vondt ord om det norske Retrievernytt, altså, men jeg er jo vant til at det norske bladet inneholder en salig blanding av nytt om blodspor, utstilling, jakt, lydighet, agility ++. Stor var min overraskelse da det på lederplass KUN ble skrevet om jakt! I begynnelsen stod det noe om treningsinnsats og hva som tilbys i regionene. Før jeg hadde lest det hele så jeg for meg alle mulige kurs og treninger på ”samtlige” hundesporter.
Videre var det snakk om rekruttering av instruktører, instruktørutdannelse, og fortsatt så jeg for meg agilitybanen og lydighetstrening. Men, så halvveis ned i artikkelen kom det: ”Vi har valgt at et rimelig ambisjonsnivå skal være at alle regionene kan tilby trening fra valp til åpen klasse….” Hm, tenkte jeg - heter det åpen klasse på noe en trener nivåvis, annet enn jakt…?
Men, i neste avsnitt ble jeg overbevist om at det faktisk VAR jakt alt dette dreide seg om. Det var altså snakk om hva slags kompetanse en instruktør skal besitte. Her nevnes til slutt: ”Motivere mot sluttprodukt (apporterende hund), forståelse for terreng og fertsforhold, viten om jakt med retriever…”
Du verden! Spent bladde jeg videre i bladet, og innholdet stod i stil med lederen. Bortsett fra en tre-siders artikkel om et blodsporkurs i Sverige og en en-siders artikkel om en Goldenutstilling, dreide samtlige andre reportasjer seg om jaktarrangementer.
Ja, ikke vet jeg, om jaktfolket i Danmark har ”kuppa” medlemsbladet deres, om det finnes så mange andre hundeklubber som driver med agility og lydighet at retrieverfolket konsentrer seg om jakt, eller hva årsaken er. Uansett - interessant å se det tydelige bildet som tegnes av retrieveren som jakthund.
For øvrig har Carmen hatt et par dager uten så mye trening. Det skyldes finværet. Sol og tørke betyr nemlig beising av garasjen.
Vi tok en liten økt på kvelden, etter at den verste varmen hadde gitt seg - med dirigeringsøvelser i kabelgata vi bruker av og til. Det vi helt klart trenger trening på nå er retningsanvist nærsøk på avstand. Og det å holde henne i området, at hun ikke gir seg til æ søke vidt omkring, hvis hun ikke umuddelbart finner apporten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar