Nok en ny strategi med Carmen i dag - en kombinasjon av ikke se på/ikke snakke til, men også å stryke henne over munnviker/bryst i rolige situasjoner. Syntes hun fungerte bedre på tirsdag med mer total ignorering - altså ift frustrasjonsreaksjoner. Også i dag hadde hun et par tre frustrasjonsuttrykk i fm utsending.
Vi hadde nok en dag i Grønndalen - med regn. Men, det var varmere enn på mandag, og ikke vind, så vi ble ikke så kalde.
Vi begynte med en enkel vanndirigering. Sendte hunden ut på ”ingenting”, og Johnny kasta en markering foran nesa på dem, så fikk de belønning for å adlyde ut-kommandoen. Dette fiksa alle hundene helt fint.
I andre omgang satt vi i par, den ene passiv, mens den andre fikk hente.
Så gikk vi bort til et dike og hundene fikk hente markeringer over på andre siden. Det var ganske så bratt bredde både på den ene og den andre siden, så de måtte kjempe litt for å komme seg opp. Men, akkurat sånt er jo prinsessen rå på!
Deretter gikk vi ut på jordet der Johnny hadde ”planta” et par småbusker som referansepunkter. Hundene fikk en markering med tennisball på den ene busken, og en dirigering i andre runde.
Johnny hadde slengt ut flere på området vårt over diket, og vi sendte hundene tilbake. Carmen var først ute og løp fint fram til bredden. Men, da jeg kommanderte ”over” ble hun nok litt i tvil om hva jeg ville, vi har jo ikke fått innarbeida den kommandoen godt nok. Da jeg sa ”gå” var det enkelt for henne å forsere diket.
Nytt område - på andre siden av jordet, over bekken og inn i skikkelig tett buskas. Carmen måtte lete litt på første, men jeg grep ikke inn, lot henne finne den selv. I andre runde hadde vi lenger avstand, og Carmen klarte seg bra.
Så gikk vi på linje, og det ble skiftet på makering og dirigering til samme sted. Samme øvelse med tennisball, og jeg fikk se at Carmen er litt i tvil når hun finner en ball, om det virkelig er den hun skal hente.
Vi dirigerte mot den lille busken og satte hunden i nærsøk. I andre runde stod den en kaster ute ved elvebredden. Så skulle vi sende hunden til busken og stoppe den. Der skulle den sitte der og se på at det bla kasta dummy ved bredden. Så fikk en av de andre hundene på linja hente dummyen ved elvebredden etter at hunden med tennisballen hadde kommet hjem. Carmen markerte helt suverent!
Johnny poengterte at vi må jobbe med å holde hunden i området. Hvis den går ut av området skal vi ikke bare håpe på at den ”tar seg inn”, men stoppe den og få den i nærsøk på rette sted.
Deretter gikk vi lenger unna busken og skulle sende på en lang dirigering. Carmen ble frustrert og gjorde et stopp/pip. På andre forsøket skjøt først Johnny mot busken, og da gikk det så meget bedre.
Før pausa avslutta vi med en ny sending over grøfta vi starta med.
Etter pausa begynte vi med en ny runde med utsending på vann. Carmen gikk villig, om enn noe forsiktig ut i vann og svømte ut med støtte og fant dummyen.
Nok en gang stilte vi opp på linje. I denne runden fikk tre av de fem hundene oppgaver. Den som stod ytterst til høyre skulle hente markering hos Asbjørn på venstre side, over bekken. Den som stod lengst til venstre skulle hente en markering hos Johnny på elvebredden på høyre side. En av hundene i midten ble dirigert tilbake til kanten av grøfta vi begynte på, der Leni hadde lagt ut en tennisball på hitsiden av grøfta og skjøt et skudd. Hunden måtte altså stoppes FØR den forserte bekken. Var veldig fornøyd med Carmen både på markeringene og dirigeringen på tennisball ved grøfta.
Så hadde vi en runde hvor vi sendte hunden rett fram på en dirigering mot busken, og der lå det en tennisball. Men, vi skulle stoppe hunden og ikke la den få tennisballen. Mens den der satt og venta ble det kasta en dummy ved elvebredden. Etter kastet skulle hunden nærsøke tennisballen, og når den var hjemme ble en annen hund sendt ut til på dummyen ved elvebredden.
Deretter ble det kasta en markering på jordet. Så skjøt Asbjørn et skudd over bekken der de tidligere hadde vært og hente (han hadde kastas ut fem dummier på forhånd). Carmen var her litt nølende i sin forsering av bekken, men gikk over etter hvert og fant dummyen fort. På markeringen på jordet fikk hun fort funn, denne dirigerte jeg henne ut på, siden det hadde gått et skudd et annet sted i mellomtiden.
I siste runde trente vi stoppsignal. Johnny hadde lagt ut en ball ved busken, så kasta han en dummy lenger ut. Hunden skulle sendes mot busken og stoppes, og søke ball. Når den var hjemme ”retta vi opp linja” igjen ved at hunden skulle helt ut og hente dummyen. Carmen fikk et par-tre ekstra ”gå” på vei ut, særlig på høyde med der ballen hadde ligget.
Konklusjon etter dagen? Prinsessen er dirigerbar og markerer veldig bra. Hun har ikke vært knepp tyst, men klart seg veldig bra tatt i betraktning at vi hadde såpass trykk som vi hadde. Det fungerer tilsynelatende aller best virkelig å ignorere henne, mtp frustrasjonsreaksjonene.
Så vet jeg ikke helt akkurat HVA som har gjort at hun har hatt sånne reaksjoner her på kurset, har aldri sett noe tilsvarende før. Men, hun er jo vek, og det kan hende det ”gjør noe” med henne å ha andre hunder og førere tett på, og når det blir litt stemmebruk og fløyting.
----
På kvelden hadde vi underholdningsinnslag i teltet i form av en konkurranse arrangert av Karin.... Laget vårt kom på andre plass, ikke minst takket være enorm innsats fra Helen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar