31.07 Hjem fra Hemsedal

Så var en fantastisk uke i Hemsedal over for i år, bare ett år til neste gang….

For min og Carmens del har det vært en helt fantastisk uke, med dyktige instruktør Johnny. Jeg føler Carmen og jeg har løfta oss mange hakk. Hunden min har virkelig vist at hun er til å stole på. At hun er superstadig, og stort sett veldig lydig. Lydhør for signaler. Dessuten har hun ved mange anledninger rett og slett vært en fantastisk god markør.

Hva gjelder stress/uro, har jeg også lært mye. Det viktigste er at det er mye å hente på å ignorere henne mer enn jeg har gjort tidligere. Ikke sitte og snakke med henne/ta på henne under passivitet, men la henne være helt i fred.

Jeg ser jo i ”øyekroken” at hun stadig vekk sjekker meg ut. Er dette noe som er skummelt? Er det min tur nå? Osv.

Artig er det også at dobbeltmarkeringer virkelig begynner å sitte. Ikke bare skjønner hun at det kan skje flere ting hun må huske, men jeg har blitt mye flinkere til å føre henne gjennom en sånn øvelse.

Ja; - vi er rett og slett godt forberedt på veldig mye før konkurransen til helgen.

30.07 WT i Hemsedal - 85 poeng

Så var dagen kommet for den årvisse Workingtesten. I år hadde vi fem poster. Fire av fem på gruppa vår meldte på i AK, og én i BK. Gruppa gikk samla fra post til post, og vi hadde god stemning underveis.

Post 5 - dirigering - 17 poeng
Her hadde vi Johnny og Karin som dommere.

Etter å ha koblet av gikk vi fot noen meter i skikkelig ulendt terreng, med diverse grener på kryss og tvers, og ”balanserte” oppå en liten forhøyning. Derfra skulle vi dirigere hunden gjennom det ulendte terrenget til en trestamme merket med merkebånd og få hunden til å søke. Vi fikk beskjed om at vi gjerne måtte fløyte både én og flere ganger, men at de la vekt på at hunden var ”i hånd” og adlød signalene.

Carmen løp ganske så rett mot trestammen, og jeg leste henne som hun hadde vitring og stoppa henne derfor ikke. Men, så fortsatte hun forbi, og jeg stoppet henne (litt sent, i følge dommerne!). Hun adlød fint på stoppen, lot seg kalle nærmere, til høyre og søkte og fant. Bra avlevering.

Post 1 - dobbelmarkering på land - 15 poeng
Her hadde vi Åse som dommer.

På denne posten ble det en liten misforståelse om Carmens klasse, slik at hun først fikk BK-oppgaven (en enkeltmarkering). Dermed gikk vi inn på posten igjen og gjennomførte AK-oppgaven.

Dette var en dobbeltmarkering, hvor den ene var til høyre ved/i en grøft bak noen store grantrær, og den andre var i halvhøy vegetasjon rett fram/til venstre. Hunden skulle hente den først kasta først. Hun brukte jo litt tid på å finne begge to, men holdt seg fint i området, og jeg grep ikke inn med noe dirigering. Hun avleverte den første fint, og tok en liten æresrunde på den andre.

Post 2 - dobbelmarkering over vann - 15 poeng
Her hadde vi Jon som dommer. Det ble kastet en markering over på andre siden av et lite sund. Så ble det kastet en markering over på øya. Vi kunne selv velge rekkefølge. Jeg valgte den sist kasta først.

Carmen var supereffektiv på den første; - rett ut på øya, umiddelbart funn og hjem. På den på fastlandet løp hun først rett forbi, men stoppa fint på fløyte, ble kalt litt nærmere og fikk funn. Super avlevering på denne også.

Post 3 - dobbelmarkering - én på vann og én på land - 18 poeng
Her hadde vi Trond som dommer

Først gikk det en markering på vann, så en på land, og vi kunne velge rekkefølge.

Jeg sendte Carmen på den på land først. Var litt spent siden denne falt i veldig høy vegetasjon. Hun skvatt utenom noen kvister som lå rett framfor oss, men hadde tydeligvis peiling på hvor den lå, og fikk funn med én gang. Bra avlevering.

På den på vann var hun raskt ut og hjem, men dessverre rista hun seg, og glapp dermed dummyen, som hun så tok opp og avleverte bra. Dessuten fomla jeg litt med å få på kobbelet her, så hun rakk å ta noen skritt i retning av dommeren.,

Post 4 - en markering og et retningsanvist søk - 20 poeng
Her hadde vi Rie som dommer.

Her hadde de markert et søksområde i hogstfeltet med merkebånd på noen trær, og det var lagt ut to dummyer i dette området. Det ble kasta en markering, og når den var hjemme, skulle vi sende hunden ut på et retningsanvist søk. Vi fikk beskjed om å holde hunden innenfor området.

Carmen markerte bra. Da hun ble sendt ut på søket løp hun rett på en dummy og kom lynraskt hjem. Begge avleveringene var helt suverene. Vi fikk skryt for at hun var så lynrask med å komme hjem etter funn.

Carmen var lydig, stadig og oppmerksom i dag. Og mellom postene slappa hun fullstendig av. Hun la seg ned og sov ved flere anledninger, og måtte nærmest vekkes når det var vår tur.

En skikkelig fin dag, med vakkert vær, og en super avslutning på uka! Hjemme på hytta sovna Carmen tungt, - hun flata helt ut på teppet sitt. Ikke så rart, - det har jo vært en voldsomt begivenhetsrik uke for henne. Men, hun har holdt uka gjennom. Deilig med en hund med så mye arbeidslyst og motor, at jeg ikke behøver å motivere henne opp.

Poengsummene fikk vi ikke vite før ved kveldens middag. Jeg hadde jo inntrykk av at det hadde gått veldig bra med Carmen, og var spent på poengsummen vår. Vi fikk altså 85 poeng og kom på tredje plass etter Lennart på første med 89 poeng og Tove på andre med 85 (hun hadde to 20poengere, og ble derfor rangert foran meg).

Veldig fornøyd med prinsessens innsats!!

29.07 Dag 4 på kurs i Hemsedal

I dag var kurset på Fagerset; - en stor eng delt på midten av en traktorvei/grøft med en del buskas. Såpass høyt at hundene ikke så over det.

Strategien min i dag var å gjenta det jeg gjorde på tirsdag; - ignorere Carmen mest mulig. Ikke se på. Og heller ikke ta på eller snakke til med mindre det var høyst nødvendig. Dette fungerte utmerket. Hun var lugn og sanset, og kom ikke med en eneste lyd før helt på slutten av dagen da det var et par små nesten ikke hørbare pip.

Ellers var det godt over 20 grader og sol i dag, så det var varmt og slitsomt for hundene.

Vi startet med at vi gikk på linje rett mot buskaset og det ble kasta markeringer over på den andre siden av veien/buskaset. Da Carmen fikk sin første fulgte hun rett og slett ikke ordentlig med, så hun strevde litt for å finne den.

Vi snudde 90 grader, gikk videre nedover enga, og hundene fikk en dobbeltmarkering; - begge på andre siden av buskaset. Da hadde jeg planen klar, og sørget for at Carmen markerte begge ordentlig. Sendte henne med ”Car” på den sist kasta, og var kjapp med å ta imot/snu meg til den først kasta/stille henne i riktig retning og dirigerte henne med ”Gå” på den andre. Var fornøyd med min egen føring, og Carmen markerte veldig bra!

Så gikk vi på linje parallelt med buskaset og det ble kasta til venstre for oss, på andre siden. Dette var vanskeligere for hundene enn når de skulle løpe rett fram og forsere grøfta, så også for Carmen. Hun klarte oppgaven bedre på andre enn på første forsøket.

Deretter gikk vi bort til grøfta, satte igjen hundene og gikk fram og la igjen to dummyer hver like ved grøfta. Vi økte så avstanden til grøfta og sendte hundene på søk, til dels samtidig. Carmen henta den første greit, men på den andre ble hun litt forstyrra av en av de andre hundene. Jeg kalte hjem og ble med henne ut og søke, - da gikk det bra; - dvs hun henta en av de andre ”sin”.

Videre befesta vi et område midt på den ene delen av jordet, hvor det var satt ned en kastestang. Hundene fikk først en ”diskret” markering med tennisball. Deretter dirigering til samme sted, fortsatt med tennisball. Johnny ville vi skulle blåse nærsøk også på markeringen, for å kunne ”bruke det” når vi sendte på dirigeringen.

Den første tennisballen Carmen henta måtte jeg blåse innkalling, siden hun ville søke videre med tennisball i munnen (”tennisball-fenomenet”!). Men, videre utover dagen apporterte hun tennisballer helt fint. Det gikk for øvrig fint å dirigere henne. Og kan også nevne at hun ikke hadde en eneste ”frustrasjonsreaksjon” i dag.

Vi forflytta oss 90 grader, altså fra klokka 06 til klokka 09, hvis en tenker seg kastestanga som midt i klokka. Her gjentok vi først markering, så dirigering. Her blåste jeg rett i nærsøk, uten stopp først.

Så skifta vi utsendingssted igjen og ble stående på klokka 12, nå med motvind. Altså måtte vi få hunden litt forbi stanga for at den skulle få fert. Det som skjedde med Carmen her var et resultat av noe som skjedde under vår forflytning fra klokka 09 til kl 12, hun ble nemlig veldig fokusert på noe på bakken. Så, da jeg sendte henne ut, skjena hun rett dit. Jeg løp ut for å korrigere og oppdaga en Frolicbit på bakken. Ulydig, altså! Men, på andre forsøket gikk det bra. Jeg sendte, stoppa og ba henne nærsøke.

Etter pausen delte vi gruppa i to, to gikk på høyre side av veien, og tre på venstre, så gikk vi på linje nedover enga. Hadde en kaster på hver side, og sendte hundene på kryss, altså over på den andre siden av veien. Carmens første markering var ok, på den andre fant hun noe å rulle seg på. Etterpå klarte vi ikke å finne ut HVA hun hadde rulla seg på….

Så kasta de to i kjapp rekkefølge. En hund fra høyre side av enga ble sendt over på venstre side av enga. Etterpå skulle en hund fra venstre side av enga sendes over på høyre side av enga. Her klarte Carmen seg veldig bra på tross av mye dirigering og fløyting på hunden som hadde vært umiddelbart før henne, og altså ute på jordet rett foran oss. De fikk også hente noen rett fram.

Deretter forflytta vi oss til den nedre delen av enga.

Her ble det kasta dummy I krattet, og det viste seg at det var fort gjort at hundene forserte krattet og løp ut på enga på den andre siden; - dette var jo det de tidligere hadde gjort. Det andre kastet gikk på enga rett foran oss. Så bytta vi altså på, slik at alle hundene fikk hente en hver på de to stedene. På markeringen i buskaset brukte Carmen lang tid, men jeg unnlot å gripe inn i noen særlig grad. Lot henne lete, blåste kun en gang stopp og sendte til høyre, og hjalp henne litt med nærsøksignal, og etter lang tid fant hun. Mener det er viktig at hun lærer seg at markeringer skal hun løse selv. På den som ble kasta rett fram var hun veldig kjapp med å finne.

Så hadde vi en runde hvor hund 1 fikk et kast i buskaset og hund 2 skulle dirigeres på kastestanga som nå var rimelig langt unna. Markeringen i buskene havna ikke så langt inn; - Carmen var veldig kjapp med å lokalisere den. Og hun lot seg fint dirigere ut til kastestanga, og stoppa på DEN lange avstanden, nærsøkte og fant. Jeg har vel rett og slett aldri stoppa henne på så lang avstand før!

Vi avslutta dagen med apportkaster. Og som sagt kom det et par bitte små pip da, men var veldig fornøyd med roen hennes i dag. Det var artig å se at hun skjønte tegninga rimelig kjapt. I begynnelsen stoppa hun fordi JEG stoppa, men ganske snart skjønte hun at Johnnys ”happhapp” betydde at markeringen straks kom, og stoppa av seg selv. Hun var skikkelig oppmerksom og også veldig stadig.

Mener jeg ser forskjell på hvor bra hun markerer om hun klarer å holde blikket på nedslagsfeltet eller om hun tar øyekontakt med meg for å sjekke ut om det er hennes tur. Markeringen hennes var ikke fullt så sinnsykt bra som de var på tirsdag, men absolutt fine. Også var jeg fornøyd med at jeg klarte å vende fint 90 grader da det ble skutt til venstre for oss, over buskaset de tidligere hadde forsert.

Alt i alt en veldig flott økt i dag. Hun var stadig, tyst og effektiv, lydhør på fløyte og selvstendig i markeringsarbeidet. Oppfører hun seg som hun gjorde i dag, burde det gå fint å hanke inn førstepremier i AK!


-----

På kvelden var det den sedvanlige dummy-kaster-konkurransen. Jeg vant selvsagt ikke, men fikk jo med meg noen artige bilder av de som kasta!

28.07 Dag 3 på kurs i Hemsedal

Nok en ny strategi med Carmen i dag - en kombinasjon av ikke se på/ikke snakke til, men også å stryke henne over munnviker/bryst i rolige situasjoner. Syntes hun fungerte bedre på tirsdag med mer total ignorering - altså ift frustrasjonsreaksjoner. Også i dag hadde hun et par tre frustrasjonsuttrykk i fm utsending.

Vi hadde nok en dag i Grønndalen - med regn. Men, det var varmere enn på mandag, og ikke vind, så vi ble ikke så kalde.

Vi begynte med en enkel vanndirigering. Sendte hunden ut på ”ingenting”, og Johnny kasta en markering foran nesa på dem, så fikk de belønning for å adlyde ut-kommandoen. Dette fiksa alle hundene helt fint.

I andre omgang satt vi i par, den ene passiv, mens den andre fikk hente.

Så gikk vi bort til et dike og hundene fikk hente markeringer over på andre siden. Det var ganske så bratt bredde både på den ene og den andre siden, så de måtte kjempe litt for å komme seg opp. Men, akkurat sånt er jo prinsessen rå på!

Deretter gikk vi ut på jordet der Johnny hadde ”planta” et par småbusker som referansepunkter. Hundene fikk en markering med tennisball på den ene busken, og en dirigering i andre runde.

Johnny hadde slengt ut flere på området vårt over diket, og vi sendte hundene tilbake. Carmen var først ute og løp fint fram til bredden. Men, da jeg kommanderte ”over” ble hun nok litt i tvil om hva jeg ville, vi har jo ikke fått innarbeida den kommandoen godt nok. Da jeg sa ”gå” var det enkelt for henne å forsere diket.

Nytt område - på andre siden av jordet, over bekken og inn i skikkelig tett buskas. Carmen måtte lete litt på første, men jeg grep ikke inn, lot henne finne den selv. I andre runde hadde vi lenger avstand, og Carmen klarte seg bra.

Så gikk vi på linje, og det ble skiftet på makering og dirigering til samme sted. Samme øvelse med tennisball, og jeg fikk se at Carmen er litt i tvil når hun finner en ball, om det virkelig er den hun skal hente.

Vi dirigerte mot den lille busken og satte hunden i nærsøk. I andre runde stod den en kaster ute ved elvebredden. Så skulle vi sende hunden til busken og stoppe den. Der skulle den sitte der og se på at det bla kasta dummy ved bredden. Så fikk en av de andre hundene på linja hente dummyen ved elvebredden etter at hunden med tennisballen hadde kommet hjem. Carmen markerte helt suverent!

Johnny poengterte at vi må jobbe med å holde hunden i området. Hvis den går ut av området skal vi ikke bare håpe på at den ”tar seg inn”, men stoppe den og få den i nærsøk på rette sted.

Deretter gikk vi lenger unna busken og skulle sende på en lang dirigering. Carmen ble frustrert og gjorde et stopp/pip. På andre forsøket skjøt først Johnny mot busken, og da gikk det så meget bedre.

Før pausa avslutta vi med en ny sending over grøfta vi starta med.

Etter pausa begynte vi med en ny runde med utsending på vann. Carmen gikk villig, om enn noe forsiktig ut i vann og svømte ut med støtte og fant dummyen.

Nok en gang stilte vi opp på linje. I denne runden fikk tre av de fem hundene oppgaver. Den som stod ytterst til høyre skulle hente markering hos Asbjørn på venstre side, over bekken. Den som stod lengst til venstre skulle hente en markering hos Johnny på elvebredden på høyre side. En av hundene i midten ble dirigert tilbake til kanten av grøfta vi begynte på, der Leni hadde lagt ut en tennisball på hitsiden av grøfta og skjøt et skudd. Hunden måtte altså stoppes FØR den forserte bekken. Var veldig fornøyd med Carmen både på markeringene og dirigeringen på tennisball ved grøfta.

Så hadde vi en runde hvor vi sendte hunden rett fram på en dirigering mot busken, og der lå det en tennisball. Men, vi skulle stoppe hunden og ikke la den få tennisballen. Mens den der satt og venta ble det kasta en dummy ved elvebredden. Etter kastet skulle hunden nærsøke tennisballen, og når den var hjemme ble en annen hund sendt ut til på dummyen ved elvebredden.

Deretter ble det kasta en markering på jordet. Så skjøt Asbjørn et skudd over bekken der de tidligere hadde vært og hente (han hadde kastas ut fem dummier på forhånd). Carmen var her litt nølende i sin forsering av bekken, men gikk over etter hvert og fant dummyen fort. På markeringen på jordet fikk hun fort funn, denne dirigerte jeg henne ut på, siden det hadde gått et skudd et annet sted i mellomtiden.

I siste runde trente vi stoppsignal. Johnny hadde lagt ut en ball ved busken, så kasta han en dummy lenger ut. Hunden skulle sendes mot busken og stoppes, og søke ball. Når den var hjemme ”retta vi opp linja” igjen ved at hunden skulle helt ut og hente dummyen. Carmen fikk et par-tre ekstra ”gå” på vei ut, særlig på høyde med der ballen hadde ligget.

Konklusjon etter dagen? Prinsessen er dirigerbar og markerer veldig bra. Hun har ikke vært knepp tyst, men klart seg veldig bra tatt i betraktning at vi hadde såpass trykk som vi hadde. Det fungerer tilsynelatende aller best virkelig å ignorere henne, mtp frustrasjonsreaksjonene.

Så vet jeg ikke helt akkurat HVA som har gjort at hun har hatt sånne reaksjoner her på kurset, har aldri sett noe tilsvarende før. Men, hun er jo vek, og det kan hende det ”gjør noe” med henne å ha andre hunder og førere tett på, og når det blir litt stemmebruk og fløyting.

----


På kvelden hadde vi underholdningsinnslag i teltet i form av en konkurranse arrangert av Karin.... Laget vårt kom på andre plass, ikke minst takket være enorm innsats fra Helen!