Johoooooooooooooo! Det har blitt første mars! ENDELIG er vi ved starten på våren!! Status i dag er at sola stod opp 07.15 og gikk ned 17.44. Dermed var den oppe i 10 timer og 29 minutter, det er 4.35 mer enn ved vintersolverv!!
Langtidsvarselet for Ås sier opp i 7 varmegrader på dagtid, og varmegrader hver dag fram til 9. mars. Og noen få kuldegrader på natta. Ser fram til seriøs snøsmelting framover.
Vi begynte kurset vårt i dag. Jaktintrokurs på Stikkaåsen. Kun et par deltagere denne første kurskvelden, men vi blir flere neste gang. Vi hadde faktisk med innlånt utstyr boltra oss litt. Hadde altså laget en flott Power Point presentasjon med mange fine bilder, og kunne på den måte holde en leksjon for deltagerne, med både visuelle og auditive stimuli - hi-hi!
Temaene for dagen var presentasjon av kursinnhold. Treningsfilosofi. Relasjon med hund. Terskelverdier, motivasjon og intensitet, for å nevne noe. Også var det selvsagt rom for diskusjon og samtale, før vi gikk ut og prøvde litt på kveldens øvelser, nemlig fot og sitt og bli.
Jeg har vært veldig opptatt av dette med intensitet og sinnsstemning i det siste. Registrerer at enkelte ”klikker-folk”, eller folk som trener mye lydighet, ser ut til å være gode på å belønne hundens utførelse av et eller annet moment. Men, tenker de over hva slags sinnsstemning de belønner?
For egen del er jeg nøye med hva slags sinnsstemning jeg belønner hos Carmen. Hun skal være rolig før hun får sin belønning i form av å få gå ut i hagen, få maten sin eller hva det måtte være.
Og hva slags intensitet ønsker vi hos disse jakthundene våre? I innlæringssammenheng skal man ha lav intensitet på det meste man driver med. Og etter hvert? Nettopp intensitet er jo den virkelig STORE forskjellen på en ”jaktfot” og en ”lydighetsfot”. Med Carmen ser jeg tydelig hvordan hun endrer intensitet hvis vi går fra fot til på plass - altså til lydighetsøvelsen.
Og jaktfot; - ja, det er mye, mye vanskeligere enn denne sirkuskunsten ”fri ved fot” som er i lydighetsprogrammet. Jeg tenker at hemmeligheten med å få en hund til å gå bra ved jaktfot først og fremst handler om en sosial forpliktelse hunden har. En dyp respekt for lederen sin. En trygghet for hunden at nå kan jeg bare gå her og ha tillitt til at den tobente ordner opp. Ikke noe hunden skal prestere, egentlig. Jeg mener bestemt at denne øvelsen får en ikke til, hvis ikke en har en relasjon til hunden tuftet på trygghet, samarbeid og lederskap.
Lydighetsfoten, derimot, tror jeg fint går an å få til, uten verken å ha en lydig hund eller en hund som respekterer eieren sin. Den bare kan sirkuskunsten og vet det vanker belønning.
Dette er bakgrunnen for at det er så mye vanskeligere å ”lære bort” jaktfot. Fordi det henger sammen med hele hundeholdet. Alt som skjer hver våkne time i hverdagen ellers. Nytter ikke å komme på jakttrening, og først der ta fram lederskapet og pusse støv av det…..
-----
Etter kurset fikk Carmen og Connie prøvd seg på noen fremmadsendinger på skjulte på plassen - i brøytekantene. Synes de var veldig flinke, begge to!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar