19.03 Fantastisk fellestrening

Sprettkråka med kråke

Ragnar med dobbelt fangst

Trulte

Duva

Nora

Sol

Charlie

10-15 ekvipasjer møtte opp på Stikka i dag - til jakttrening. Jammen fikk vi også besøk fra hovedstaden - ikke verst! Dessuten hadde Morten vært der tidlig og måka plassen.

Vi begynte med å gå 12 ekvipasjer på linje, under kyndig ledelse av Marita. Og Carmen? Ja, hun oppførte seg som en voksen og moden hund. Hun var helt utrolig fantastisk kul! Gikk suverent fot, og med en rolig og kul sinnsstemning, samtidig som hun var oppmerksom. Ingen snusing på bakken, ikke noe for langt foran meg. Og ikke noe hopping. Fra første skritt var hun rett og slett kjempeflink.

Hm. Ja, en kan jo lure hva som er forskjellig fra den ene dagen til den andre, for det er jo ikke alle dager som har vært sånn. Som sagt i bloggen i går - jeg håper hun er i ferd med å modnes, og at det jeg så i dag er sånn hun er i ferd med å bli.

Selvsagt var hun helt stadig og hadde ingen problemer med å sitte og bli.

Etter jaktlydighetsøkta tok vi en runde med apportering over snøhaug, som sist. Det gikk fint, selv om det er unektelig noe dritt med all denne snøen som sitter fast i dummyene. Flere som får dårligere grep av det, ser jeg.

Så tok vi en runde med vilt helt til slutt. Lenge siden for flere av oss. Carmen var ganske så suveren med å apportere både due og kanin. Rett og slett sånn at jeg ikke har noen som helst bekymring for det at hun skal apportere vilt på en AK-prøve.

Carmen fikk hun prøvd seg en runde med kråke til slutt. Og, jo da, - hun apporterte kråke! Til og med to ganger. Riktignok, med en liten episode mellom første og andre gangen, men det forbigår vi i stillhet. Også minner jeg bare om at kråke aldri dukker opp på en norsk AK-prøve!

Som om 4 timers jakttrening ikke var nok, ble Carmen og jeg med Kari og Emma på en times gå-pent-tur. Carmen gikk mye av strekningen fri ved fot løs. Det gikk helt flott selv om Emma gikk like ved. Så fikk Carmen omsider slappe av i bilen, mens den tobente fikk se på de fire smånurkene til Ida. De er jo bare SÅ interessante bare å sitte og se og se på. Jeg hadde nok ikke fått gjort så mye annet, tror jeg, enn å sitte ved valpekassa.