Carmen og jeg møtte noen treningskompiser på et industrifelt før trening i dag, og “tjuvtrente” litt før cupen. Interessant, for dette ble virkelig en fremmadsending til skjult for Carmens del. Hun hadde jo aldri tidligere i sitt liv vært på dette stedet. Hun ble tatt ut av bilen etter at dummyene var lagt på plass. Og hun ble sendt først ut.
Resultatet? Imponerende bra! Hun løp rett mot området og det var bare å blåse søk, så var dummyen funnet. Vi sendte ut noen ganger til før vi så oss fornøyd med generalprøven og dro videre til Stikkaåsen.
Så var det altså jaktcup post 2. Fremmadsending til skjulte. Jeg var heldig og trakk par sammen med Mette og Fie. En erfaren ekvipasje, altså, i motsetning til de andre fire som konkurrerte den dagen.
Hundene skulle først hente hver sin dummy fra to forskjellige skjulte områder, og dette etter at det var blitt kasta en forstyrrelse. Makkerhunden fikk løpe rett fram først. Så skulle Carmen litt på skrå framover. Og forstyrrelsen? Ja, den var blitt kasta nærmest det området Carmen skulle til.
Heldigvis brød hun seg absolutt ingenting om forstyrrelsen. Jeg måtte blåse både stopp, høyre og venstre der ute, og så fant hun dummyen. På de to hun skulle hente rett fram var det veldig enkelt for henne, også når hun skulle løpe samtidig med makkerhunden.
Hun var litt urolig ved foten, fordi hun var så veldig opptatt av dommer Marita. Carmen glemmer tydeligvis ikke at hun tidligere har fått tørka blodpudding av henne! Så hver gang dommeren kom for å “prikke” meg på skulderen, så måtte bare Carmen sjekke hva som skjedde.
Faktisk var det bare paret Carmen var i som løste dagens oppgaver ved å hente de dummyene de skulle i riktig rekkefølge. De andre fire henta enten feil dirigering, eller henta forstyrrelsen. Carmen ble nest best i klassen i dag - med 15 poeng. Stor forbedring altså, fra post 1 med 6 poeng!
Delig at jeg virkelig ser effekten av treningen siste uka. Ingen tvil om at det har gått opp noen lys for frøkna hva gjelder fremadsending. Hun stoler på at det er noe der når jeg peker og hun stopper når jeg gir beskjed. Flinke lille prinsesse!
Resultatet? Imponerende bra! Hun løp rett mot området og det var bare å blåse søk, så var dummyen funnet. Vi sendte ut noen ganger til før vi så oss fornøyd med generalprøven og dro videre til Stikkaåsen.
Så var det altså jaktcup post 2. Fremmadsending til skjulte. Jeg var heldig og trakk par sammen med Mette og Fie. En erfaren ekvipasje, altså, i motsetning til de andre fire som konkurrerte den dagen.
Hundene skulle først hente hver sin dummy fra to forskjellige skjulte områder, og dette etter at det var blitt kasta en forstyrrelse. Makkerhunden fikk løpe rett fram først. Så skulle Carmen litt på skrå framover. Og forstyrrelsen? Ja, den var blitt kasta nærmest det området Carmen skulle til.
Heldigvis brød hun seg absolutt ingenting om forstyrrelsen. Jeg måtte blåse både stopp, høyre og venstre der ute, og så fant hun dummyen. På de to hun skulle hente rett fram var det veldig enkelt for henne, også når hun skulle løpe samtidig med makkerhunden.
Hun var litt urolig ved foten, fordi hun var så veldig opptatt av dommer Marita. Carmen glemmer tydeligvis ikke at hun tidligere har fått tørka blodpudding av henne! Så hver gang dommeren kom for å “prikke” meg på skulderen, så måtte bare Carmen sjekke hva som skjedde.
Faktisk var det bare paret Carmen var i som løste dagens oppgaver ved å hente de dummyene de skulle i riktig rekkefølge. De andre fire henta enten feil dirigering, eller henta forstyrrelsen. Carmen ble nest best i klassen i dag - med 15 poeng. Stor forbedring altså, fra post 1 med 6 poeng!
Delig at jeg virkelig ser effekten av treningen siste uka. Ingen tvil om at det har gått opp noen lys for frøkna hva gjelder fremadsending. Hun stoler på at det er noe der når jeg peker og hun stopper når jeg gir beskjed. Flinke lille prinsesse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar