26.03 Årets første

Imi og Vibeke

Kaysa og Erik

Noah og Sasha

Robbie og Terje

En liten gjest på dagens trening.

I dag var det tid for årets første sykkeltur! Å, du verden, så deilig. Først så Carmen skeptisk på sykkelmonsteret som ble tatt ut av boden. Men, ganske kjapt var hun inni det vante fine travet ved siden av sykkelen.

Vi tok ikke lange turen, og ikke så fort heller. Får begynne litt pent. Helt greit å ha piggdekk. Riktignok er sykkelstien “vår” blitt bar og har tørr asfalt. Men, når vi skulle inn på de skyggefulle småveiene var det litt is og snø igjen.

Så dro vi av gårde på skogdag med jaktintrokurset. Og vi hadde altså klart å finne en fin skog i Råde med bortimot bart i skogen. Altså årets første bærmarkstrening! Det var ubeskrivelig deilig å se skogbunnen igjen. Hunder som kunne løpe over kvister, lyng og mose i stedet for denne elendige snøen.

Det var et stykke å gå fra der vi parkerte til der vi skulle trene. Vi snakka litt om dette at treningen begynner så fort vi har åpna bildøra. Hva slags sinnstilstand er hunden i når vi slipper den ut av bilen? Er vi fornøyd bare den sitter, om den så sitter og dirrer i hele kroppen av stress? Er vi fornøyd om den sitter, for så omtrent å rive oss over enda når den kommer “ramlende” ut av bilen?

Jeg er i alle fall IKKE fornøyd med sånt jeg har beskrevet over. Jeg vil at hunden skal være kul før den kommer ut av bilen. Og hoppe pent ut og vente til jeg får lukket bildøra og er klar for å gå.

Så var det turen på noen hundre meter til treningsplassen. Gå pent i bånd - hvor bra går det? Her må vi bruke den tid vi trenger for å komme fram til treningsplassen på den måten vi ønsker. Det er IKKE et poeng at en skal komme fram så fort som mulig.

Som forventa var det de mest intense hundene som måtte bruke lengst tid for å komme fram, inkludert Carmen. Framme begynte vi med kaffepause, og hundene fikk slappe av rundt omkring.

Carmen tilbrakte dagen på Jervensekken sin. Hun var fantastisk snill og tålmodig. Bare lå der, mens jeg instruerte kursdeltagerne. En riktig prinsesse, er hun!

Kursdeltagerne fikk først prøvd seg på å gå på linje i skogen. De to minst intense hundene fikk hente, de andre fikk øve på sitt og bli. Så tok vi resten av dagen med én og én ekvipasje. Ett pass med nærsøk i en tue og ett pass med enten markering eller dirigering ved en stor stein i skogen - avhengig av hundens intensitet.

Vi fikk se i praksis at det ikke er så lurt å trene stort feltsøk med hunder som både er høyintense og ikke kan så mye enda i jakttreningen. Et par av hundene har nemlig fått lov til det. Har høyintense hunder fått erfare å løpe stort, søke og finne, så tar de gjerne i bruk den kompetansen når vi prøver å lære dem nærsøk og dirigering.

Moralen er altså - først fot, innkalling, stadga og avlevering. Så nærsøk og dirigering. Og SÅ markering og stortøk, når alle de andre bitene er på plass. For de høyintense.

For de litt mindre intense så vi at det var en positiv faktor med å komme ut i skogen - de ble mer “på”.

Dagens siste “post” var pølsegrilling på bålet som fyrbøter Morten hadde ordna til oss. Skikkelig sosialt og koselig. Og masse hundeprat selvsagt, innimellom alt vi drev med.