Denne uka har jeg virkelig følt meg som instruktør. Hjelpeinstruktør på grunnkurs på mandag, instruktør på jaktkurs i går, og ledet sosial trening på Stikka i dag. Og - det er skikkelig moro, faktisk!
Ellers tok jeg med Carmen en tur til kiropraktor i dag. Jeg har ikke vært helt fornøyd med frampartsbevegelsene hennes den siste uka. Synes å ha observert at det har vært "noe" med høyre framben. Kiropraktor Kristin Halle kunne bekrefte en låsning i nakken med stive musker ned mot det høyre skulderbladet. Lett å løse opp.
På forhånd var jeg veldig spent på hvordan Carmen ville reagere på kiropraktisk undersøkelse og behandling. Hun ble jo så fryktelig redd sist vi var på et veterinærkontor.
Så, jeg gjorde to viktige ting. Først ba jeg om at kiropraktoren ikke så på, snakka til eller tok på henne på noen minutter. Så la jeg opp til at både kiropraktoren og jeg var bestemte. Jeg hadde tenkt mye på dette med at jeg skulle oppføre meg veldig rolig og bestemt. Så, da Sprettkråka knapt ville stå på bordet og halen var langt under buken gav jeg henne rolig og bestemt beskjed om å skjerpe seg. Og dermed slappa hun faktisk etter hver sånn av at hun lente hodet i hånda mi.
Hun var også kjempeflink til å ligge på siden. Det hele gikk over all forventning! Carmen oppførte seg rett og slett helt eksemplarisk hos kiropraktoren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar