På vei ut døra på ettermiddagen hadde Carmen nok en “barne-opplevelse”. Naboens to små var ute med sine plast-kjøretøy; traktor og lastebil. Men, i tillegg var en av de andre naboene til stede med sin miniatyr-blandingshund på knappe 5 måneder. Denne valpen virker generelt veldig usikker og bjeffer enormt så fort den ser folk eller en annen hund.
Carmen ble veldig elektrisk og ville både buste og bjeffe. En liten hund som bjeffa konstant + to barn syklende rundt på plastkjøretøy ble litt mye for henne. Så, jeg fant ut jeg fikk slå to fluer i én smekk - for å få Carmen til å takle det hele. Barna hadde hun jo hilst på med stor suksess for bare noen dager siden. Dermed kasta jeg godbiter på bakken i nærheten av barna. Eldstemann fikk noen godbiter av meg, som han kunne kaste på bakken foran Carmen.
Dermed mista Carmen fokuset på den bjeffende valpen og ble opptatt av å søke godbiter og av barna. Så fikk de med valpen passert oss og Carmen kunne fortsette å være opptatt av barna. Det gikk riktig så fint.
Det bar av gårde på fjerde kvelden med jaktintrokurs. Denne gangen var alle de fire hundene med inn i klubbhytta. Dette med å klare å ligge stille, med andre hunder i nærheten, og være passive er jo noe vi ønsker å legge vekt på. Så innetiden med teori betyr passivitetstrening for hundene.
Temaene i dag var markering og dirigering. Ute begynte vi med litt linje-gåing, hvor eierne fikk hente.
Så var det tid for dirigeringsøvelser, dvs til den minst motiverte hunden kasta vi. Vi snakka litt om hvordan en sender ut en hund - dette bær tilpasses hundens gemytt. De mest elektriske bør sendes ut med mindre påvirkning enn de som er lavt motivert. Vikitg å tenke på at hunden tar med seg sinnsstemningen den er i ved førers fot når den legger av gårde og skal apportere.
På en av de elektriske hundene så vi at jaktlysta ble såpass sterkt påvirket at den hadde tendens til å tygge og litt lite interessert i å gi fra seg dummyen. En må altså tenke på at i apportering påvirkes to av hundens funksjoner; - både jakt og flokk. Og på de mest jaktmotiverte kan det bli for mye å påvirke jaktlysten så voldsomt….
Carmen ble veldig elektrisk og ville både buste og bjeffe. En liten hund som bjeffa konstant + to barn syklende rundt på plastkjøretøy ble litt mye for henne. Så, jeg fant ut jeg fikk slå to fluer i én smekk - for å få Carmen til å takle det hele. Barna hadde hun jo hilst på med stor suksess for bare noen dager siden. Dermed kasta jeg godbiter på bakken i nærheten av barna. Eldstemann fikk noen godbiter av meg, som han kunne kaste på bakken foran Carmen.
Dermed mista Carmen fokuset på den bjeffende valpen og ble opptatt av å søke godbiter og av barna. Så fikk de med valpen passert oss og Carmen kunne fortsette å være opptatt av barna. Det gikk riktig så fint.
Det bar av gårde på fjerde kvelden med jaktintrokurs. Denne gangen var alle de fire hundene med inn i klubbhytta. Dette med å klare å ligge stille, med andre hunder i nærheten, og være passive er jo noe vi ønsker å legge vekt på. Så innetiden med teori betyr passivitetstrening for hundene.
Temaene i dag var markering og dirigering. Ute begynte vi med litt linje-gåing, hvor eierne fikk hente.
Så var det tid for dirigeringsøvelser, dvs til den minst motiverte hunden kasta vi. Vi snakka litt om hvordan en sender ut en hund - dette bær tilpasses hundens gemytt. De mest elektriske bør sendes ut med mindre påvirkning enn de som er lavt motivert. Vikitg å tenke på at hunden tar med seg sinnsstemningen den er i ved førers fot når den legger av gårde og skal apportere.
På en av de elektriske hundene så vi at jaktlysta ble såpass sterkt påvirket at den hadde tendens til å tygge og litt lite interessert i å gi fra seg dummyen. En må altså tenke på at i apportering påvirkes to av hundens funksjoner; - både jakt og flokk. Og på de mest jaktmotiverte kan det bli for mye å påvirke jaktlysten så voldsomt….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar